Dette er saken
Per Arne Bjørkum fremsatte i fjor en ny teori som innebærer at de geokjemiske modellene som benyttes i leting etter olje og gass ikke er gyldige. På den måten sår han tvil om geologene har blitt ledet på rett vei av dagens petroleumsgeokjemikere på sin jakt etter olje.
Teorien bygger på gamle ideer for hvordan tungolje dannes i kildebergarten tidlig i begravningshistorien. Se også kort oppsummering av den opprinnelige teorien og Bjørkums teori nederst i artikkelen.
I et innlegg 20. januar skriver Øyvind Sylta, CEO i Migris, at det er prisverdig at Bjørkum har lansert en ny teori, men han hadde samtidig noen innvendinger som krever utdyping.
Per Arne Bjørkum svarer:
Øyvind Sylta ber om utdyping.
Jeg vil starte med å presisere at det jeg legger frem er en modell/teori for når olje kommer seg ut av kildebergarter og modnes i reservoarene, som de fleste letegeologene trodde på frem til 1970-tallet, og funnet at den passer bedre med de data som foreligger. Det inkluderer data som dagens modell ikke tar hensyn til.
I sitt innlegg, begrenser Sylta seg til TOC-dataene. TOC-dataene fra Draupne er bare fra én kildebergart og er derfor i seg selv ikke nok til å falsifisere dagens modell, men de sår tvil om den.
Uansett, det som etter min mening gjør at dagens modell må anses som falsifisert, er de andre geologiske og kjemiske observasjonene som jeg viser til i manuskriptet. De tilsier at tungolje ikke kan ha vært eksponert for så høye temperaturer (over 120 °C) som dagens modell legger til grunn. Som for eksempel at det er inntil 1000 ganger mer uran i tungolje enn i lettolje. Det er ingen kjent måte hvormed konsentrasjonen av uran kan øke med 1000 ganger.
PER ARNE BJØRKUM
Forsker i Equinor og professor emeritus i geologi ved UiS
Den opprinnelige teorien
I en lærebok, skrevet for mer enn 40 år siden (Hunt, 1979), hevder forfatteren at olje dannes i temperaturintervallet 50 til 130 °C. Senere er det oppnådd felles forståelse blant geokjemikere om at det meste av lettoljen blir dannet etter at temperaturen har nådd 100 °C, og at den blir drevet ut av kildebergarten i temperaturintervallet 120 til 150 °C.
Videre er det konsensus om at våt gass i reservoaret blir brutt ned til tørr gass (med mer enn 90 prosent metan) ved temperaturer over ca. 200°C.
Det hører også med at dannelsen av tungolje (API tyngde mindre enn 20° (tyngre enn 0,93 g/cm3)) i dag blir sett på som rester av lettolje fordi lette komponenter blir spist opp av bakterier når temperaturer synker under 70 °C.
Bjørkums teori
Tungolje dannes i og kommer seg ut av kildebergarter på små dyp og under lave temperaturer, mindre enn 30 – 40 °C, eller ca. 500 meter. Lenge før kildebergartene kommer ned til de dypene der det såkalte oljevinduet ligger.
Oljen er i stand til å migrere ut av kildebergarten fordi CO2 dannes samtidig og gjør den lettflytende. CO2 kan redusere viskositeten på tungolje inntil 1 000 ganger fordi det dannes gassbobler som gjør at volumet av blandingen øker med inntil 30 prosent.
Den viktigste implikasjonen er at olje av god kvalitet kan finnes i bassenger hvor kildebergarter ikke har nådd temperaturer høyere enn 120 °C, og geologene kan lete etter olje i områder der kildebergartene i dag anses som umodne.
