Øglegraverne Patrick S. Druckenmiller, Magne Høyberget og Julie Rousseau studerer et nytt knokkelfunn. De hvite beinbitene vitrer ut av svartskiferen, og er relativt lett synlige. Foto: NHM
Fossiler av marine reptiler på Svalbard har vært kjent siden sent på 1800-tallet, men da bare fra de triassiske lagene. De første restene av fiske- og svaneøgler fra jura-perioden ble ikke funnet før i 1914, og da bare som fragmenter.
Det gikk enda 16 år før en gruppe amerikanske leger, som studerte spredningen av influensa på Svalbard, fant det første skjelettet. Dette var de fossile restene av bakparten til en svaneøgle (plesiosaur). Dette eksemplaret ble beskrevet 30 år senere av Per Ove Persson som en ny art, Tricleidus svalbardensis. Etter dette ble ingen flere funn rapportert før i 2001, da forskere og studenter fra Universitetet på Svalbard (UNIS) meldte ifra om et funn på Janusfjellet.
Tre år senere, i 2004, dro forskere og frivillige fra Naturhistorisk museum i Oslo (NHM) for å grave ut dette skjelettet. Eksemplaret viste seg å bestå av delene av en hals, hodet og den ene framluffen til en svaneøgle. I løpet av de syv dagene utgravningen tok ble det funnet ytterligere elleve skjeletter av både svane- og fiskeøgler.
Gruppen fra NHM dro derfor tilbake til Svalbard i 2006 for å kartlegge fossilforekomster i området rundt Knorringfjellet. I løpet av ni dager ble de funnet 30 nye skjeletter. To av disse var av typen pliosaur, en enorm svaneøgle med kort hals og stort hode. Det store antallet nye eksemplarer, samt funnet av pliosaurene, gjorde det mulig å skaffe finansiering til utgravning av tre skjeletter året etter. De tidligere ekspedisjonene hadde i hovedsak blitt betalt av hver enkelt deltaker, men innkjøp og transport av flere tonn med utstyr krevde mye mer midler.
Frembørsting av en langhalset svaneøgle på Janusfjellet i 2010. Skjelettet er et av de mest komplette svaneøgle-skjelettene fra Svalbard, og bevarer mesteparten av kroppen, luffene og hele halsen. Foto: NHM
Det ene pliosaur-skjelettet ble gravd ut i 2007. Det viste seg å være de fossile restene av en av de største pliosaurene som noen gang er funnet. Dyret ble estimert til å ha vært nesten 15 meter langt, med et tre meter langt hode. Etter dette har NHM, med hjelp av frivillige, drevet årlige utgravninger på ulike jurassiske lokaliteter på Svalbard. I tillegg til å grave ut skjeletter, finner gruppen omtrent ti nye eksemplarer hver feltsesong. Så mange som rundt 70 fossiler av marine reptiler er hittil funnet, hvorav 31 er gravd ut og brakt tilbake til NHM. Så langt er det identifisert minst seks arter av svaneøgler og fire arter av fiskeøgler, som alle er nye for vitenskapen.
Den jurassiske lokaliteten på Svalbard er usedvanlig rik på fossiler av disse marine reptilene. Det kartlegges flere nye skjeletter i løpet av på tre uker på Svalbard, enn det som blir funnet på de fleste lokaliteter andre steder i verden i løpet av flere år.
De fleste skjelettene fra Svalbard er også veldig godt bevart, og er lite deformert av trykket fra de overliggende sedimentene. I tillegg til å inneholde mange og godt oppbevarte skjeletter, er Svalbard-lokaliteten også svært viktig fordi den bevarer dyr fra en periode som ellers er lite kjent verden over.
Mange fiske- og svaneøgler er beskrevet fra tilsvarende avsetninger fra tidligere i jura og i kritt andre steder i verden, men Svalbard-fossilene fyller et tomrom i vår kunnskap om utviklingen av disse dyrene i dette tidsintervallet.
Denne saken ble først publisert i GEO 08/11.
