Grønland er dekket av tre kilometer tykk is. Hvordan har isen påvirket topografien?
Figur 1. Grønlands topografi under isen.
Sentrale deler av Grønland ligger i dag under havnivå, noen steder så mye som 350 meter under havnivå. Mer perifert på Grønland, og spesielt i øst, er det derimot store fjellområder (figur 1).
Grønlands høyeste fjell ligger i øst og heter Gunnbjørns Fjeld og er hele 3 693 meter høyt. Nord for polarsirkelen er det ingen fjell som er høyere enn Gunnbjørns Fjeld.
Hvordan ville Grønlands topografi sett ut hvis det ikke var isbre der? Dette skal vi se på her.
Dagens isbre på Grønland dekker 80 prosent av øya (figur 2, under), og det er såpass store mengder is at det tilsvarer 6 – 7 meter global havnivåstigning.
LES OGSÅ: Gravitasjonseffekt av Grønlandsisen
Enkelte mener at isbreen på Grønland kan ha startet å vokse allerede i sen eocen tid (omtrent 35 millioner år siden). Men kunnskapen vi har om isen på Grønland så langt tilbake er ganske begrenset.
Figur 2. Utbredelse og tykkelse av Grønlandsisen.
Sannsynligvis ekspanderte isen imidlertid ikke ut til kysten før ved begynnelsen av kvartær tid (2,7 millioner år siden).
LES OGSÅ: Dype prosesser har gitt Grønlands isdekke
Ved siste istids maksimum (LGM) for ca. 20 000 år siden dekket isen et område som er betydelig større enn i dag – kanskje så mye som 40 prosent større.
I nord hadde den vokst sammen med isen i Nord-Amerika, og i sørøst nesten vokst sammen med isen på Island.
Sentrale deler av Grønland har fått tykkere is, mens isen i periferien har smeltet bort siden LGM. Totalt sett har Grønland avgitt så mye is de siste 20 000 år at det kan ha medført 5 – 6 meter økt globalt havnivå.
Figur 3. Isostatisk heving av Grønland ved avlasting av dagens isbre.
Pålasting av is fører til en glasial isostatisk respons (bevegelse av den faste jord). Når en last fjernes fra jordas overflate, vil overflaten heves opp slik at det gjenopprettes isostatisk likevekt, og en er tilbake til tilstanden før pålasting.
Observasjoner av havnivåendringer fra Grønland etter siste istids maksimum viser at hevingen her foregikk svært raskt, noe som tyder på at litosfæren er ganske tynn og at astenosfæren er av lav viskositet. Altså nokså likt som for Skandinavia.
LES OGSÅ: Grønland etter siste istid
Med en slik modell av Jorda, blir glasial isostatisk respons av isen (i figur 2) som vist i figur 3 (over). Som vi ser vil avlasting av isbreen føre til at sentrale deler av Grønland vil stige med nesten én kilometer.
Figur 4. Topografien på Grønland slik den var før øya ble nediset. Nederste figur viser topografien i et snitt over Grønland (se hvit linje i øverste figur).
Ved slike beregninger kan vi finne ut hvordan Grønlands topografi så ut før øya ble dekket av is. Det er dagens topografi pluss glasial isostatisk heving. Resultatet er vist i figur 4 (over).
Disse beregningene tar bare hensyn til den viktigste komponenten i topografiske endringer på Grønland – nemlig glasial isostasi. I perioden da Grønland har vært dekket av is, har isen erodert undergrunnen.
LES OGSÅ: Hva har siste istid gjort med landskapet vårt?
For å gjøre helt korrekt beregning av topografien før istidene, må vi også ta hensyn til glasial erosjon og avsetning, men dette vil bare utgjøre små endringer i det regionale bildet. Topografien vi har beregnet her, er imidlertid en nødvendig input for å beregne nettopp glasial erosjon.
