Departementsråd Elisabeth Berge i OED understreket betydningen av CLIMIT overfor adminisrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova. Foto: Claude R. Olsen.
140 delegater, 31 foredrag og 44 postere på CLIMIT-dagene i år er en klar demonstrasjon av det høye aktivitetsnivået i norsk forskning og utvikling innenfor CO2-håndtering. En evaluering av forskningen innen CO2-håndtering viser at CLIMIT-programmet har bidratt til et løft i norsk kompetanse om både fangst, lagring og transport.
I sitt innledningsforedrag understreket departementsråd Elisabeth Berge i Olje- og energidepartementet at Norge ønsker å være et foregangsland innen CO2-håndtering motivert ut fra store ambisjoner innen klimapolitikk og Norges rolle som oljenasjon. Regjeringen bruker store midler på fullskala realisering gjennom Mongstad-prosjektet, og på statsbudsjettet for 2012 er det satt av 2,9 milliarder kroner til CO2-håndtering. Gjennom stor nasjonal satsing ønsker man å være internasjonal pådriver for CCS (Carbon Capture and Storage).
I tillegg til Mongstad er satsingen gjennom CLIMIT og de to nye forskningssentrene for CO2-håndtering (FME BIGCCS og FME SUCCESS) en viktige brikke for utviklingen av fangst og lagring.
Berge understreket videre at man er inne i en svært krevende tid internasjonalt der den økonomiske situasjon gjør at klimapolitikk kommer i skyggen av kortsiktige problemer som finanskrisen.
Vi ser nå at forelskelsens første sødme når det gjelder karbonfangst og -lagring nok er over. Dette koster mye penger, det er krevende å få opp prosjekter, og tiden går. Men det er utrolig viktig at vi har tålmodighet og stamina, og vi vil jobbe hardt for å få det til, sa Berge til deltagerne på CLIMIT-dagene.
Vi må sørge for at også omgivelsene forstår at teknologiutvikling tar tid og at man må være tålmodig. Ved å dele kunnskap og kompetanse mest mulig, også internasjonalt, tror jeg Norge fortsatt kan være et foregangsland, sa hun.
Berge varslet at CO2-håndtering blir en viktig del av Klimameldingen som legges frem til våren.
CLIMIT-dagene ble gjennomført med en blanding av plenumsforedrag med fokus på å gi teknologistatus innen CO2-håndtering samt parallelle sesjoner og postersesjoner for presentasjon av resultater innen forskningen.
Statoils Tore Torp og CLIMIT-styrets leder Kjell Bendiksen diskuterer det siste innen lagring av CO2. Foto: Mari Solerød.
Et tema som mange kommer tilbake til i diskusjonene er at det innen CO2-håndtering er en tendens til å overfokusere på fangstteknologi.
Internasjonalt ser man at det er lagring som utgjør den største utfordring og er en stopper i land som Tyskland og Nederland. Tyskland var forventet å bli et foregangsland, men nasjonale myndigheter har nedstemt et nytt direktiv fra EU om CO2-lagring.
Innen CO2-lagring pekes det på behov for fortsatt forskning for å utvikle basiskunnskap og bedre metoder for å vurdere alle aspekter ved CO2-lagring. Parallelt er det også behov for å utvikle pilot-, demo- og fullskalaprosjekter for å komme videre. Disse prosjektene er viktige både for å demonstrere ”på alle språk” at CO2-lagring kan gjennomføres på en sikker måte. Videre vil disse prosjektene bidra til å sette forskningsagendaen fremover.
De to lagringspilotene i Norge – på Svalbard og i Svelvik – var blant prosjektene som ble presentert på møtet. Prosjektene viser god progresjon og bidrar gjennom internasjonalt samarbeid og bred nasjonal deltagelse til å utvikle det nasjonale miljøet innen CO2-lagring.
|
Fakta om CLIMIT
|
Denne saken ble først publisert i GEO 07/11.
