– Studerer vi bergartene langs Nord-Vestlandet kan vi se at jordskorpen har vært på opptil 150 km dyp ved å undersøke mineralinnholdet, sier Haakon Fossen.
Fossen er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Universitetsmuseet i Bergen og ukens gjest i (sesongens siste) episode av Geologisk Rapport. Temaet er fjellkjeder.
Det blir videre en samtale om en lang karriere, men også om en litt vanskelig og trøblete start på geologistudiet.
Nysgjerrighet ga resultater
Før Haakon Fossen ble en anerkjent strukturgeolog og professor, var han en usikker student. Han visste rett og slett ikke om han var flink nok til å starte på geologistudiet.
– Derfor brukte jeg veldig mye tid på å lese gjennom læreboken, og fikk overraskende god karakter som ga en bekreftelse på dette var noe jeg kunne fortsette med, sier Fossen.
Siden har han gitt ut en lærebok i strukturgeologi som er oversatt til mange språk, skrevet to kapitler i boken «Landet blir til», vært med på 170 vitenskapelige artikler og har 1 500 siteringer per år.
Inngangen til geologifaget handlet om nysgjerrigheten for stein.
– Stein er jo noe vi har med oss fra vi putter det i munnen som barn, til vi ser på det som bygningsstein og annen bruk.
Han undret seg over steinen kunne fortelle oss. En slik fortelling er blant annet historien om den kaledonske fjellkjeden.
Himalaya-tilstander i Norge
Den kaledonske fjellkjeden er nok kjent for mange geologer. Dette er en fjellkjede som fantes i Norge da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Norge) kolliderte for 420 millioner år siden.
– Når kontinentene kolliderte, forsvant kontinentalmarginen til Baltika dypt ned i mantelen, helt ned mot 150 km, forteller Fossen.
Samtidig som marginen til Baltika forsvant ned i dypet, ble «fliser» av kontinentene høvlet av og fraktet i motsatt retning – det som vi i dag kjenner som skyvedekker.
Høyden til den kaledonske fjellkjeden kan man finne ved å undersøke bergartene som ble med den baltiske marginen ned i dypet.
– Et fjell og en kontinental jordskorpe er akkurat som et isfjell. Stikker det høyt opp, så vil det også stikke dypt i sjøen, påpeker professoren.
Selv om den kaledonske fjellkjeden for lengst er borte, finnes det fortsatt spor. I dag kan vi for eksempel observere høytrykkseklogitt, en metamorf bergart med mineraler som vitner om høye trykk.
– På den måten vet vi at vi har hatt dype røtter, og dermed også høye fjell, omtrent som Himalaya i dag, sier Fossen.
Fra kompresjon til ekstensjon
Det finnes en grense for hvor høye fjellkjeder kan bli – når kontinentalskorpen blir for tjukk, vil mer og mer radioaktiv nedbrytning av mineraler i skorpen skape varme og gjøre den svakere. Til slutt kollapser altså fjellkjeden ved strekningsbevegelser (ekstensjon).
Tidligere trodde forskerne at foldene og forkastningene vi kan observere i dag var relatert til selve fjellkjedefoldingen. Under doktorgradsprosjektetet fikk Fossen derimot dokumentert at det var motsatt.
– De viser feil bevegelse til å være relatert til kollisjonen. Spesielt her i Sør-Norge har det vært en sterk ekstensjonsfase med normalforkastninger og skjærsoner som er strukturen vi ser rundt oss i dag, forklarer Fossen.
Hva er forskjellen mellom fjellkjedene vi finner i Himalaya og i Andesfjellene? Hvordan foregår en Wilson-syklus? Hvilke spor finner vi etter den kaledonske fjellkjeden i Norge? Og hva er Haakon Fossen mest stolt over å ha fått til gjennom en lang karriere?
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
