Stavanger slukes i havet og Trondheimsfjorden blir en innsjø. Nye beregninger av havnivåendringer og landheving viser store endringer i Skandinavias landskap over de neste tusener år.
Figur 1. Beregnet ny kystlinje (rød linje) ved landhevingens slutt. Dagens kystlinje er vist med sort heltrukken linje.
- Oslofjorden vil være betydelig mindre enn i dag.
- Trondheimsfjorden er blitt en innsjø.
- Store deler av Stavanger vil bli slukt av havet; på grunn av stigende havnivå og innsynkning av den faste jord.
- Stockholm vil ligge mye lenger fra Østersjøen, og sannsynligvis ikke lenger være tilgjengelig med båt.
- Vasa-området i Finland (Bottenviken) vil være landfast med Sverige.
- Ferjen mellom Finland og Åland kan legges ned; Åland er blitt en del av fastlandet.
- De store øyene i Estland (Saarema og Hiiumaa) vil opphøre å være øyer og bli en del av fastlandet.
- Danmark er kraftig redusert i areal.
Dette kan bli realitet om noen tusen år, viser nye beregninger av havnivåendring og landheving.
LES OGSÅ: Så mye hever Skandinavia seg
Opptil 40 meter heving gjenstår
Isen over Skandinavia under siste istid var på sitt tykkeste et par kilometer tykk og presset landmassene ned. Under siste istid nådde iskappen sin største utbredelse cirka 20 000 år før nåtid (LGM; Last Glacial Maximum), og var smeltet bort for 8 500 år siden.
Landhevingen startet da isen for alvor begynte å smelte etter LGM og det er i Bottenviken at dagens landheving er størst.
Vi har tidligere beregnet gjenstående framtidig landheving. Gjenstående heving er differansen mellom isostatisk likevektstilstand og hevingen som har foregått fra LGM til i dag.
Beregningene viser at det sentralt i det tidligere nedisede området (Bottenviken) gjenstår omtrent 40 meter før landhevingen er avsluttet.
Også havnivået endres
Fokus i denne artikkelen er endringer i landskapet fram til landhevingen er slutt. Det som gjenstår av isostatiske bevegelser, i tillegg til glasial isostasi, er gjenværende hydro-isostatisk innsynkning etter at Østersjøen opplevde stor endring i havnivå på slutten av istiden.
Landskapet vil også bli påvirket av endring i havnivå i løpet av de nærmeste tusener av år. Vi har her antatt at dette kan være tre – fire meter. Isostatisk respons av denne havnivåendringen er ikke medregnet.
Beregnet påvirkning av isostasi og eustasi (havnivåendring) på landskapet er vist i figuren over.
Vi skal være forsiktige med å trekke altfor vidtrekkende konklusjoner, fordi beregningene er basert på forholdsvis lav oppløsning, noe som ikke er optimalt når en skal finne mer lokale endringer.
Men hvis vi, tross dette, likevel vil trekke noen konklusjoner, blir det som listen øverst i artikkelen.
Denne landhevingen vil imidlertid ligge langt fram i tid. Det vil ta flere tusen år før isostatisk likevekt er oppnådd og landhevingen er slutt.
Om det blir slik som beregningene viser? Qui vivra verra – den som lever, får se.
Referanse
Amantov, A. & W. Fjeldskaar, 2016. Ice age and coastal adaptions. Proceedings for EMECS’11 SeaCoasts XXVI, St. Petersburg, Russia.
