Mellom 30 og 50 prosent av den globale oppvarmingen skyldes den kraftige oppvarmingen i Arktis. Der har temperaturen steget med inntil 7 °C sammenliknet med en referanseperiode, som illustrert i figuren under.
Det har klimaforskerne, som FNs klimapanel (IPCC) støtter seg på, etter eget utsagn ikke klart å finne en god forklaring på. Klimapanelet (AG6 WG1, 2021) har mange forslag, men ingen (sic) av dem er knyttet til at vanndamp også er en viktig drivhusgass.
I en publikasjon i tidsskriftet Nature (2022), konkluderte imidlertid forskerne med at mer CO2 i lufta har bidratt til å øke produksjonen av vanndamp (og derfor nedbøren) fra trær knyttet til fotosyntesen. Det har jeg brukt til å forklare den kraftige oppvarmingen over de arktiske skogene, se her.
Nå viser det seg at temperaturen har steget mest om vinteren og da er fotosyntesen som kjent skrudd av. Noen, og Rasmus Benestad er én av dem, har derfor via e-post utfordret meg på min vektlegging av vanndampen. Her er mitt forslag til svar:
I områder som er totalt dekket av snø eller is, produseres vanndamp via sublimasjon. Det skjer fordi snøen er noe varmere enn lufta over, ettersom den ligger på bakken som sender ut infrarøde stråler i henhold til bakketemperaturen.
Om vinteren er nåletrærne ofte dekket av snø – og spesielt midtvinters. Når det (over tid) blir mer og/eller tettere skog (pga. økt CO2 i lufta), øker snøens overflateareal og da øker produksjonen av vanndamp.
På grunn av de lave temperaturene om vinteren er luftfuktigheten lav, men effekten av mer vanndamp er størst der det er lite fra før (temperaturen øker proporsjonalt med logaritmen til økningen).
Det betyr at temperaturen øker like mye når konsentrasjonen øker fra 0,1 til 0,2 prosent som når den øker fra 1 til 2 prosent – til tross for at lufta i det første tilfellet har blitt tilført ~1 gram mer vanndamp, mens det i det andre tilfellet har blitt tilført ~10 gram.
Ifølge IPCC har den gjennomsnittlige luftfuktigheten/nedbøren for ett år økt med inntil 30 prosent over store deler av den arktiske skogen (AR6 WG1, 2021). Det er 4 ganger mer enn den gjennomsnittlige økningen for troposfæren (~7 prosent) og som NASA mener står for det meste av den globale temperaturøkningen (på litt over 1 °C).
Det foreligger ingen rapporter på at nedbøren, og derfor luftfuktigheten, har økt (prosentvis) vesentlig mer om sommeren enn om vinteren. Det er derfor grunn til å tro at mer vanndamp også kan forklare hvorfor temperaturen over de arktiske skogene har steget om vinteren.
PER ARNE BJØRKUM
Professor emeritus i geologi ved Universitetet i Stavanger
