Hvorfor Mars?

NASAs rover Perserverance kjører for tiden rundt på Mars og samler inn bilder, prøver og data. Kan vi finne spor etter tidligere liv?

  Mars er i dag en kald, livløs planet. Men slik har den ikke alltid vært. Bildet er tatt av NASAs Perserverance og motivet er fjellet Santa Cruz som ligger i Jezerokrateret. Foto: NASA

Mars er for mange, ikke bare David Bowie, en drøm og en planet som vi år om annet kan se ganske stor og tydelig på nattehimmelen.

Som geolog har jeg egentlig vært mest opptatt av Jorda, men nå og da tenkt; «hva kan være av interesse på Mars?».

Ja, det er masser av nedslagskratre der (mer enn 45 000 med diameter større enn 5 kilometer). Noe annet spennende? Per i dag er det ingen platetektonisk aktivitet der oppe, og det er trolig mange millioner år siden aktive vulkanisme fant sted.  I tillegg til de jevnlige meteorittnedslagene, er overflateprosessene i de siste 3,5 milliarder årene i hovedsak styrt av vind.

Men tidligere det var trolig også vann og forvitringsaktivitet på ferde. I dag er Mars en kald og ugjestmild planet med svært tynn, oksygenfattig atmosfære, som gir dårlig beskyttelse mot kosmisk stråling. Men kan det ha vært liv på Mars i riktig gamle dager, da det var tilgang på vann og en skjermende atmosfære?

På Jorden er fremdeles platetektoniske prosesser og vulkansk aktivitet hverdagskost, veldig forskjellig fra dagens Mars.

De eldste fossilene på Jorden er nær fire milliarder år gamle og funnet i Australia, Canada og (kanskje) Grønland. Men hvis Mars og jorden har hatt en beslektet dannelse og opphav, er det mulig at utviklingen de første milliarder år var ganske lik på de to planetene, før magnetfeltet forsvant og Mars atmosfære endret seg.

Kan det være mulig å finne gamle spor av liv på Mars, hvis så, vil vi også gjennom Marsprosjektene kunne få ytterligere forståelse for hva som skjedde i tidlige faser av Jordhistorien og frem mot nåtid. 

I disse dager kjører NASA roveren Perseverance sakte omkring på Mars (i Jezero Crater) og analyserer planetens geologiske oppbygning. Det tas tusenvis av bilder, en del prøver (drøyt 35 stykker) og mengder av mineralogiske og geokjemiske analyser av overflatens sammensetning.

Kanskje man i dette kan finne kjemiske, mineralogiske eller synlige spor etter gammelt organisk liv?

Perseverance har med seg syv avanserte analyseinstrumenter, blant annet en norsk-utviklet georadar (RIMFAX) fra Forsvarets forskningsinstitutt og Universitetet i Oslo (Institutt for teknologisystemer v/ Svein-Erik Hamran).

RIMFAX kan se drøye ti meter ned i bakken, og gjennom det karakterisere geologiske strukturer i dypet. På denne måten vil man kanskje får ny informasjon og en utvidet forståelse av Mars’ geologiske/geofysiske oppbygning.

Vi får se hva de nærmeste tre årene kan bringe av spennende nytt fra Mars – Life on Mars?