Intelligente molekyler øker produksjonen

Anne Dyrli, Fridtjof Nyhavn (stående) og Torger Skillingstad viser frem sandfilteret som oljen går gjennom på vei inn i borehullet. Det er her de mystiske sporstoffene blir sluppet inn i oljestrømmen. Foto: Halfdan Carstens

For å maksimere oljeproduksjonen på norsk sokkel, slik Oljedirektoratet har tatt til orde for, er det viktig å vite presis hvor den kommer fra. Heldigvis er det hjelp å få. Ørsmå mengder med ”lurium” klarer å spore presis hvor i brønnene fluidene produseres, enten vi snakker om olje, gass eller vann. Det liker selvsagt oljeselskapene.

Teknologien er nå akseptert av de største, og vi har kunder i Australia, Brasil, Mexicogulfen og Alaska, for å nevne noen steder hvor kjemikaliene våre er i bruk. Også i Norge, selvsagt, hvor Statoil er den største kunden, forteller Torger Skillingstad, daglig leder i RESMAN.

Bruker sporstoffer

Oljeselskapenes utfordring er å forstå hvilke deler av reservoaret som produserer hydrokarboner og hvilke som produserer vann.

Den brede oversikten over et felt skaffer de seg ved å skyte repetert seismikk (4D). Over tid – måneder og år – er det mulig å se hvor reservoaret tømmes for olje og så blir fylt opp med vann. Gjenstående lommer med olje som blir oppdaget på denne måten kan være store nok til at det for eksempel blir besluttet å bore en ny produksjonsbrønn. Slikt hjelper på utvinningsgraden. Men metoden gir ingen kunnskap om hvor fluidene som strømmer inn i brønnen kommer fra.

RESMANs teknologi retter seg derfor mot sugerørene vi har boret inn i reservoarene. På overflaten måler ingeniørene hvor mye hydrokarboner som blir produsert, og hvor mye uønsket formasjonsvann som kommer opp samtidig. Men de har absolutt ingen anelse om hvilke deler av brønnen som produserer hva. Da er det heller ikke så lett å foreta seg noe for å øke oljestrømmen og redusere vannstrømmen.

Ved å slippe sporstoffer – ”tracere” – ut i væsken som produseres er det imidlertid mulig å spore ”kilden”.

-Vi utvikler våre egne kjemikalier som kan spores i bitte små mengder. Vi måler ikke i ppm, men i ppt, noe som betyr parts per trillion (10-12), forteller Anne Dyrli. Hun sitter med ansvaret for utviklingen av de strengt hemmelige sporstoffene.

Dyrli anskueliggjør dette ved bruk av fargeskalaen.

-Vi kan tenke oss at reservoaret som produksjonsbrønnen går gjennom produserer fra tre forskjellige intervaller, eller soner. Ved å slippe ut henholdsvis rød, grønn og blå farge fra hver seksjon, og så analysere fluidene på overflaten med hensyn på farge, vil vi kunne bestemme hva som kommer fra hvert enkelt intervall. Hvis vannet er farget rødt, ja da vet vi at det kommer fra ”rød sone”.

Enkelt og greit. Men det har kostet. Opp mot 50 millioner forskningskroner er brukt siden oppstart. Og mer trengs for å være med i utviklingen.

Forskningsbasert vekst

Ideen om bruk av sporstoffer kommer opprinnelig fra SINTEF Materialer og Kjemi og er mer enn ti år gammel. Patenter ble tatt opp, men ingen var interessert i å kommersialisere produktene. Anne Dyrli og Fridtjof Nyhavn så imidlertid sin besøkelsestid, og det på tross av at de ikke var direkte involvert i patentene. Det har de ikke angret på. De la nemlig grunnlaget for en suksesshistorie.

RESMAN er i dag raskt voksende og hadde i fjor en omsetning på ca. 60 millioner kroner, opp fra 40 millioner året før. Staben teller i underkant av 30 forskere, og i løpet av året vil den øke med ytterligere 8-10 stykker. I tillegg har vi to i Houston og en i Brasil som skal hjelpe til med å utvikle markedene, forteller Skillingstad.

I bunn ligger imidlertid forskning. Det må ingen være i tvil om. Offentlige forskningsmidler har i denne sammenheng vært svært viktige for å finansiere teknologiutviklingen. Programmene DEMO2000 og Petromaks har begge gravd dypt i lommene, og Skattefunnordningen har også blitt benyttet. Dertil har Statoil vært en svært viktig partner. Statoil Innovation (nå Statoil Capital Energy Management) gikk sammen med SINVENT og IFE inn med aksjekapital. Senere har et privat investeringsfond også kommet inn på eiersiden.

-Statoils interesse for dette produktet har vært helt avgjørende for at det ble realisert. Først som investor, senere som bruker av teknologien, fremholder Skillingstad.

Så hva skiller RESMANs produkt fra andre på markedet?

”Uten en tråd”

-Vi liker å kalle teknologien intelligent frigjøring av molekyler. Det er fordi de lekker selektivt avhengig av hva slags fluider som strømmer forbi. Vi kan derfor skreddersy en løsning til enhver brønn og ethvert bruksområde, forklarer Nyhavn.

At systemet er trådløst, er selvsagt også en fordel. Det gir billigere installasjon enn kabler og fremfor alt større pålitelighet. Risikoen for uhell er også mindre fordi det ikke blir sendt utstyr ned i brønnen. Molekylene som lekker er integrert i produksjonsutstyret.

-Alt må på plass før det senkes ned i brønnen, presiserer Nyhavn.

En annen fordel i forhold til konkurrentene er at vi snakker om to anvendelsesområder.

-Det første er under oppstart av produksjonen. De første dagene er det mye stress, og det er viktig å vite om hydrokarbonene kommer fra de sonene de var ment å komme fra. Derfor er operatøren særdeles motivert på å skaffe seg eksakt informasjon. Og hvis produksjonen ikke skjer som planlagt, er det fortsatt mulig å rette opp mens riggen er på plass, forklarer Dyrli.

Det andre er langtidsmonitorering. For å optimalisere produksjonen er det nødvendig å få rede på hvor vanninntrengningen skjer når den kommer.

Kunder over hele verden

RESMAN har et etablert produkt. Store ressurser er brukt på utvikling, og nå strømmer kundene til, både hjemme og ute. Noe som selvsagt også skyldes tung markedsføring og mye salgsvirksomhet.

Status så langt er at sporstoffteknologien er installert i 60 brønner over hele verden. Den aller første kunden var Statoil på Norne-feltet, og omtrent halvparten av installasjonene er gjort i brønner på norsk sokkel hvor 8-10 felt er involvert.

-At Statoil ble vår første kunde skyldes på ingen måte at selskapet er inne på eiersiden. Produksjonsingeniørene tok sine egne selvstendige avgjørelser, men i Statoil er det en kultur for å prøve ut ny teknologi, påpeker Nyhavn.

Nå ser vi også verdien av å ha Statoil som bruker. For oss er dette en svært nyttig referanse når vi skal ut i verden for å selge.

Denne saken ble først publisert i GEO 07/11.