En stabilitetsanalyse av Preikestolen viser at turistattraksjonen tåler kraftigere jordskjelv enn vi har hatt i Norge de siste 200 år.
TÅLER KRAFTIGE SKJELV: Preikestolen ved Lysefjorden i Rogaland. Foto: Pixabay
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger for tiden potensielt ustabile bergartsformasjoner i Norge.
Tidligere studier av Preikestolen i Rogaland, slik den står i dag, har vist at det er en stabil formasjon med lav sannsynlighet for å falle ned.
Vi har undersøkt hvordan jordskjelv kan påvirke stabiliteten til turistattraksjonen.
Fra forkastningene i nærheten av Preikestolen ble det funnet maksimale magnituder, og PGA-verdier (Peak Ground Acceleration), som ligger til grunn for utregningen av seismiske koeffisienter som legges inn i et dataprogram som ofte brukes innenfor geotekniske formål (RS2).
Programmet bruker en såkalt pseudostatisk seismisk analyse for å evaluere sikkerhetsfaktoren for bergartsformasjonen med jordskjelvlaster.
Seismiske koeffisienter som er basert på maksimale PGA-verdier fra forkastningene ble plottet inn, og resultatene av simuleringene viser at Preikestolen vil falle ned ved høye verdier av seismiske koeffisienter.
Verdiene av de seismiske koeffisientene tilsvarer jordskjelv med magnituder på 6,6 og 7,4 på forkastningene som er henholdsvis 13 og 20 kilometer unna Preikestolen. Det største kjente jordskjelvet i Norge i Nordland i 1819, hadde en magnitude på 5,8.
Sannsynligheten for at et jordskjelv med magnitude på over 6 skal skje i Norge de neste 100 årene er ut i fra tidligere hendelser tilstede, men sannsynligheten for at jordskjelv med magnituder på 6,6 og 7,4 skal skje i nærheten av Preikestolen i fremtiden, er svært minimal.
Vi kan dermed konkludere med at Preikestolen vil være en stabil bergartsformasjon, selv om den rammes av jordskjelv med magnituder på 5-6 i fremtiden.
|
Flere norske massebevegelser som følge av skjelv Jordskjelv er en av hovedårsakene til massebevegelser i områder med høy seismisk aktivitet. I Norge, som innehar lav til moderat seismisk aktivitet, er det gjort lite forskning på dette.
Det eneste eksempelet av artikler om dette temaet i Norge er fra jordskjelvet i Nordland i 1819, der flere massebevegelser ble utløst.
Det eksisterer ikke flere artikler som beskriver om jordskjelv har utløst andre massebevegelser i Norge de siste 200 åra. For å utforske potensialet om flere hendelser, ble jordskjelv med magnituder over 4,5, filtrert ut fra den norske jordskjelvdatabasen. Dette ga totalt 86 jordskjelv, med episenter i og i nær de norske landegrensene.
Ved å korrelere jordskjelvene mot skredhendelser i skrednett.no og makroseismiske arkiv, i form av spørreskjemaer, brev, og avisartikler, var det mulig å finne flere hendelser der jordskjelv har utløst massebevegelser i Norge i løpet av denne tidsperioden.
Totalt ble seks hendelser funnet. Disse hendelsene er fra 1819 (Nordland), 1851 (Østfold), 1904 (Oslo), 1939 (Øst-Agder), 1954 (Hordaland), 1958 (Rogaland), og 1974 (Troms). Typen av massebevegelser som er utløst inkluderer steinsprang, steinskred, fjellskred, og løsmasseskred.
Jordskjelv med magnituder over 4,5 i Norge, skjer i gjennomsnitt et par ganger i løpet av 10 år. Resultatene her tyder på at slike jordskjelv kan ha potensiale til å utløse massebevegelser også i fremtiden. |
Torbjørn Sletten Haga presenterer disse funnene under Geofaredagen 2019 i Bergen 31. oktober. Geofaredagen er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge.
