Jordskjelvet som vi på Sørvest-landet var heldige å få oppleve, var en påminnelse om at det kan være store og plutselige bevegelser mellom det store sedimentbassenget i vest og grunnfjellet, som vi bor på.
Geoforskning.no: Kraftigste siden 1989
Moderne forskning indikerer at gasser og væsker beveger seg gjennom forkastninger under jordskjelv. Om det er trykket i disse fluidene som utløser jordskjelv, vet vi ennå ikke.
UFO-ringen på Espevær
I oktober 1975 skjedde det en mystisk hendelse på øya Espevær sør for Bømlo på Sørvest-landet. Det skjedde etter mørkets frembrudd, med lyd og rapporter om blått lys. Også hunder ble urolige og begynte å gjø.
Helikopter ble, dagen etter, sendt ut fra luftforsvaret på Sola flystasjon for å undersøke hendelsen. Det var da den såkalte UFO-ringen på Espevær ble funnet. Jeg har selv vært på Espevær for å beskue den.
Jeg er ikke særlig i tvil om at dette er forårsaket av plutselig forflytning av en gasslomme fra undergrunnen og gjennom sprekker i fjellgrunnen på Espevær. Det blå lyset er kjent fra myrgass-utslipp, av metan- og/eller hydrogengass.
At jordsmonnet blir endret av slikt gassutslipp, er også sannsynlig. Døde gressplanter er derfor en forklaring på UFO-ringen som ennå er synlig. Men hva har månefasen med jordskjelv og gassoppkommer, samt vulkaner å gjøre?
Jo, når sol og måne er posisjonert på hver sin side av jordkloden, som ved full- og nymåne, er kreftene som virker på jordoverflaten størst, noe som kan utløse plutselige endringer, på steder som står under trykk allerede, slik som skjærkreftene langs forkastninger. Det er nok mer mellom himmel og jord, enn vi aner …
Mitt 34-årige virke som geofysiker i Statoil, fra 1976, fram til 2012, ga meg muligheten til å kartlegge både forekomst av metangass i sedimentene og korallrev i Nordsjøen og i Norskehavet.
Fra mine studier og forskning vet jeg at det er en sammenheng mellom jordskjelv, store forkastninger i undergrunnen, vandring av gass opp gjennom jordskorpe, og sedimenter og månefaser (fullmåne/nymåne).
Ja, det er også en nær sammenheng mellom forekomsten av metangass i undergrunnen og korallrevene på norsk sokkel.
Metangass på vandring
Tegningen over viser både Troll- og Gullfaksplattformene og sedimentene i Nordsjøen, som er flere tusen meter tykke. Legg merke til de store forkastningene som finnes mellom grunnfjellet i Norge (til høyre) og i Nordsjøen, der vi finner olje og gass.
Legg merke til hvordan den lette metangassen vandrer oppover i sedimentene og fyller grunne gasslommer (piler), hele veien opp til vannkolonnen. Her går gassen gjennom havbunnen og havner oppe i atmosfæren til slutt.
Dette innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.
MARTIN HOVLAND
Professor emeritus UiB
