Kan være stolte

 Den geofaglige forskningen har nok en gang vært gjenstand for evalueringen. Heldigvis er det få miljøer som har noe å skamme seg over, og flere blir rangert som ”excellent”. Her ser vi et utsnitt av kambrosilurlagrekken fra øyene innerst i Oslofjorden. Foto: Halfdan Carstens

”Miljøene som har blitt evaluert er helt sentrale for å videreutvikle oljeindustrien og møte utfordringene innenfor klima og fornybar energi,” konkluderer en internasjonal ekspertkomité som har evaluert norsk geofaglig forskning på oppdrag av Forskningsrådet.

Ekspertkomiteen sier at de norske geofagfagmiljøene er internasjonalt ledende innenfor klimaforskning, marin geologi og -geofysikk samt petroleumsforskning

–    Komiteen sier at Norge kan være stolt av sin styrke på disse feltene. Den peker på at det er av stor nasjonal betydning for Norge å opprettholde disse kvalitetene i fremtiden, sier Anders Hanneborg, direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet, som har hatt ansvaret for evalueringen.

Vi tolker det derfor slik at Forskningsrådet i all hovedsak er fornøyd med norsk geoforskning. Men alt er ikke like rosenrødt. Ekspertkomiteen peker på at det er store variasjoner mellom forskningsmiljøene.

Internasjonal tilbakemelding

Geofagevalueringen 2011 er gjennomført på initiativ av Norges forskningsråd («NFR») og utført av en internasjonal ekspertkomité ledet av Marjorie Wilson ved Universitetet i Leeds. De andre komitémedlemmene kommer fra Sverige, England, Tyskland, Frankrike, Italia og USA.

Formålet med fagevalueringen har vært å få en internasjonal tilbakemelding på kvaliteten av den geofaglige forskningen her i landet, få råd om hvordan forskningsmiljøene skal møte framtidige utfordringer, samt å få anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen.

Det legges også vekt på at evalueringen kan være med på å styrke Forskningsrådets grunnlag for forskningspolitiske råd til myndighetene.

Grunnlaget for evalueringen er basert på egenvurderinger fra de respektive forskningsmiljøene. Dette omfatter blant annet CV-er og publikasjonslister for de ansatte, institusjonenes organisering, ressurser, oppbygging og utvikling. Institusjonene ble også bedt om å sende inn tidligere evalueringsanbefalinger, samt strategi og planer for fremtiden.

I evalueringsrapporten kommer det frem at Norge står sterkt innen geofag. Det store flertallet av de geofaglige forskningsfeltene ble omtalt som internasjonalt ledende. Kun et fåtall felt ble beskrevet som forskningsmessig svake.

Komiteen påpeker videre at den geofaglige styrken er av nasjonal viktighet. Dette er helt sentrale fagområder for å videreutvikle oljeindustrien og møte utfordringene innenfor klima og fornybar energi. Styrken bør derfor ivaretas i fremtiden, blir det hevdet.

Universitetene stort sett sterke

Alle forskningsgruppene som ble evaluert fikk en poengsum som reflekterer komiteens totale inntrykk. Landets største universiteter har stort sett fått meget gode poengsummer.

Meteorologigruppen og SFF-senteret Physics of Geological Processes (PGP) ved Universitetet i Oslo fikk begge 5 poeng. Petroleumsgeologi- og geofysikkgruppen samme sted oppnådde 4-5 poeng. Dette reflekterer et sterkt forskningsmiljø som leverer, både kvalitativt og kvantitativt, og som har gode strategiske retningslinjer for fremtiden. De øvrige gruppene tilknyttet Oslo-universitetet fikk 3-4 poeng.

NTNU kan vise til én meget sterk forskningsgruppe, men også flere av de svakeste. Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk («IPT») fikk i følge rapporten 4-5 poeng. Komiteen viser til et meget sterkt forskningsmiljø med god økonomisk støtte fra petroleumsindustrien. De tre forskningsgruppene på Institutt for geologi og bergteknikk fikk derimot svært lav poengsum (1-2). Komiteen peker her på blant annet dårlig definerte strategier og et generelt lavt nivå av publikasjoner.

Universitetet i Bergen innehar hele ti forskningsgrupper, fordelt på to institutter (Institutt for geovitenskap og Geofysisk institutt). Universitetet kan vise til gode tilbakemeldinger i evalueringsrapporten, der samtlige grupper har oppnådd mellom 3 og 5 poeng. Bjerknessenteret har to grupper som begge fikk 5 poeng, paleoklimagruppen og biogeokjemigruppen. Kvartærgeologi- og kjemisk oseanografigruppene utmerket seg med 4-5 poeng, og det samme gjorde Senter for geobiologi.

En internasjonal ekspertkomité la i fjor frem en evaluering av de norske geofagmiljøene. Rapporten kan lastes ned fra forskningsradet.no.

På Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger fikk forskningsgruppen 3 poeng. Komiteen har i rapporten lagt vekt på at forskningsmiljøet er relativt nytt (2009). Instituttet har dermed fått god tilbakemelding for hva de har klart å få til så langt. Samtidig gjør rapporten det klart at gruppen ligger under de andre universitetsmiljøene med hensyn på kvalitet og kvantitet av publikasjoner, samt antall ansatte og strategi for fremtiden.

Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø har tre forskningsgrupper. Gruppen for polar maringeologi og -geofysikk ligger best an med 4 poeng.

UNIS (Universitetssenteret på Svalbard), hvor det forskes innen arktisk geologi og geofysikk, har også blitt evaluert. Geofagene får karakteren 2-3. Høgskolen i Sogn og Fjordane, hvor hovedvekten er på geofarer, fikk samme karakter.

Ett geologisk forskningsmiljø utenfor universitetene, Senter for geodynamikk ved NGU (nå delvis forflyttet til PGP), utmerket seg med 5 poeng.

Forbedret forskningsmiljø

Det er 13 år siden den forrige evalueringen ble utført, og store forbedringer har skjedd siden da. 1998-rapporten konkluderte med at forskningen den gangen holdt god standard, med et høyt nivå av produserte publikasjoner.

Samtidig påpekte ekspertkomiteen at forskningsmiljøene manglet et godt samarbeid på tvers av miljøene, samt internasjonalt. Det ble også påpekt noe svakt lederskap innen forskningen, uten klare fastsatte mål og strategier.

Det kommer fram i evalueringsrapporten 2011 at anbefalingene som ble foreslått for forskningsmiljøene i 1998 i stor grad har blitt gjennomført. Dette inkluderer blant annet sterkere integrering mellom ulike fagdisipliner, sammenslåinger av små institusjoner til større enheter og ikke minst opprettelsen av Sentre for Fremragende Forskning.

I følge komiteen mangler flere av forskningsmiljøene en sterk ledelse og tydelige orskningsstrategier.
Dette fører blant annet til at forskningsaktiviteten er spredt på for mange temaer, og at det mangler planer for publisering og rekruttering. Forskningsmiljøene anbefales sterkt å prioritere arbeidet med å utvikle strategiske planer, med vekt på å konsentrere forskningsaktiviteten der det er nødvendig for å styrke og videreutvikle fagmiljøet.

Bekymret for PhD-rekruttering

Det er mange PhD-stipendiater tilknyttet universitetsmiljøene i Norge. Samtidig uttrykker komiteen bekymring for en lav andel av norske stipendiater. Dette kan, i følge rapporten, skyldes at en stor andel norske masterstudenter blir rekruttert til industrien etter endt utdanning.

PhD-stipendiatene i Norge har dessuten et lønnsnivå som ligger godt over snittet for mange europeiske land og USA. Dermed har ikke institusjonene midler til å utdanne flere. På den annen side er det høyst tvilsomt at en reduksjon av stipendiatlønn vil stimulere til økt rekruttering.

Ekspertkomiteen har derfor foreslått en evaluering av PhD-utdanningen ved forskningsmiljøene i Norge, blant annet med vektlegging av lønnsnivået i europeisk sammenheng.

Oppfølging

Forskningsrådet vil invitere institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. Innspillene vil bli vurdert av et utvalg, nedsatt av Forskningsrådet, med representanter fra fagmiljøene og evalueringskomiteen. Utvalget skal så komme med forslag til oppfølging fra Forskningsrådets side.