I forrige uke kunne vi lese i VG og andre medier at Trond Mohn vil starte kjernekraftverk i Norge, der Norsk Kjernekraft AS har som mål å innføre små modulreaktorer i Norge.
– Dette er reaktorer som tar liten plass, omtrent på størrelse med en fotballbane. De kan produsere 300 MW med strøm, sier kjernekraftentusiast Jonny Hesthammer.
Han er administrerende direktør i M Vest Energy, tidligere professor i geologi ved Universitetet i Bergen og nå styreleder i Norsk Kjernekraft AS. Hesthammer gjester denne ukens episode av podkasten Geologisk Rapport.
Fornybart krever store naturinngrep
Skal det produseres tilsvarende mengde (300 MW) strøm fra vindkraft, må man fylle et område på 100km2 med vindturbiner.
Fornybare energikilder som vindkraft og vannkraft er viktige på veien mot et nullutslipp-samfunn. Ulempen er de store inngrepene i naturen, ikke bare der selve vindturbinene skal være, men også materialbruken.
For å bygge én enkelt vindturbin kreves det over 30 tonn kobber, over 2 tonn bly og 1 tonn aluminium, samt noen hundre kilo hver av enkelte av de sjeldne jordartsmetallene (REE). Byggeråstoff som sement og grus kommer i tillegg.
Det sier seg selv at for en hel vindpark må det utvinnes store mengder mineraler og metaller. Fordelen er at det vil gi mange geologer jobbmuligheter i framtiden.
Trenger stabil grunnlast
Ifølge Det Norske Veritas vil kraftbehovet i Norge øke enormt fram mot 2050. De anslår at vi vil trenge opp mot 100 TWh mer strømproduksjon sammenliknet med i dag. Av disse vil 75 prosent være fra vindkraft.
– Da baserer man mye av strømforbruket fra væravhengig kraft, påpeker Hesthammer.
I tillegg må det bygges utenlandskabler for å ivareta forsyningssikkerheten slik at vi kan importere kraft når vinden ikke blåser. Det vil føre til en utjevning av strømprisene mellom Norge og resten av Europa, og betyr høyere strømpris for forbrukeren. Dette har vi trolig begynt å se effektene av i år.
Vindkraft utgjør i dag en variabel kraft, men den er som nevnt svært væravhengig, og derfor er det fornuftig å trekke inn andre energikilder som kan balansere strømmiksen.
Det vil med tiden bli mer og mer behov for grunnlast, en energikilde som kan produsere stabilt gjennom hele døgnet.
– Her står kjernekraft helt sentralt, og har vært benyttet som grunnlast i Finland, Tyskland, Frankrike og Sverige. Når en slik grunnlast reduseres eller forsvinner, truer dette forsyningssikkerheten i Europa, hevder Hesthammer.
Vannkraft kan være farligere
De fleste forbinder kjernekraft med Tsjernobyl-ulykken i 1986, det høyradioaktive avfallet som krever sikker lagring og nå også faren for en ny ulykke ved atomkraftverket i Zaporizjzja.
Imidlertid er vannkraft en enda større trussel, hevder Hesthammer og illustrerer: I samme by ble en vannkraftdemning sprengt under krigen i 1941, og mellom 20 000 og 100 000 mennesker mistet livet. For å sette det i perspektiv har 4 000 mennesker enten dødd eller vil dø som følge av Tsjernobyl-ulykken i 1986, ifølge WHO.
– Kjernekraft er den tryggeste energikilden vi har, og ifølge EUs vitenskapspanel kan det høyradioaktive avfallet fra kjernekraft lagres trygt i undergrunnen.
Stor ressurs i Telemark
De fleste kjernekraftverk drives i dag med uran som brensel. Her hentes små mengder uran ut fra uranrike bergarter i jordskorpen som spaltes i en atomreaktor og lager varme. Varmen brukes til å drive dampturbiner som via en generator produserer elektrisitet.
Én ulempe med uran som brensel er at det på sikt kan bli mangel på uranmalm. Det foregår imidlertid en lovende utvikling av teknologi som kan ekstrahere uran fra sjøvann, noe som vil gjøre kjernekraft fornybart ettersom tilførselen av uran da kan bli større enn forbruket.
En annen mulighet er utvikling av thoriumreaktorer. I Fensfeltet i Telemark har det i flere år vært gjort grundige undersøkelser av de thoriumførende bergartene. Fensfeltet er blant verdens største thoriumforekomster, og kan i teorien utnyttes for å forsyne fremtidige thoriumreaktorer.
Slike reaktorer er tenkt å produsere betydelig mindre avfall enn uranreaktorer:
– Thorium har den fordelen at det kan brukes i en saltsmeltereaktor der man utnytter mye mer av brenselet, opp mot 99 prosent, sier Hesthammer.
I dette stadiet av verdikjeden står geologisk kunnskap sentralt, som blir diskutert i ukens episode av «Geologisk Rapport».
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
