Mandag 21.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Benestad kjenner ikke kriteriene for modellbygging som brukes til prognoser, skriver Kjell Stordahl.


530x530 humlumetal2011

Rasmus Benestad har et noe forvirret innlegg på geoforskning.no/GEO365, 7. juni med tittelen: «Uforståelig innvending». Dette var et svar på Kjell Stordahls innlegg «Misvisende og urettmessig kritikk igjen» på geoforskning.no/GEO365, 7. juni.

Les «Uforståelig innvending» her
Les «Misvisende og urettmessig kritikk igjen» her

Benestads hovedinnvending bygger på en misoppfatning som viser at han ikke kjenner kriteriene for modellbygging som brukes til prognoser. Jeg gjentar igjen fra mitt siste innlegg:

“Benestad er åpenbart ikke kjent med viktige kriterier i en modellbyggingsfase. Ulike prognosemodeller testes ut. Krav til noen modeller er at observasjonene/tidsrekken eller transformasjon av observasjonene/tidsrekken skal være stasjonære.”

I en modellbyggingsfase er det nødvendig å analysere stasjonære tidsrekker, dette fordi stasjonære tidsrekker har egenskaper som gjør modellbyggingen lettere. Eksempelvis vil en ikke-stasjonær tidsrekke ha en korrelasjonsstruktur som vanskeligjør identifikasjon av grunnleggende egenskaper.
Modellbyggingsfasen går i korte trekk ut på:

1)    Bestemmelse av perioden for analysen
2)    Transformasjon av tidsrekken for å få stasjonaritet
3)    Identifikasjon/estimering av parametere/bestemmelse av modellen  
4)    Retransformasjon av den transformerte tidsrekken
5)    Etablering av prognosemodellen
6)    Utarbeiding av prognoser

I artikkelen «Identifying natural contributions to late Holocene climate change» av Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim i Global and Planetary Change 79 (2011) side 145–156 beskrives de ulike modellbyggingsfasene ved bruk av prognosemetoden wavelet analyse til å lage prognoser for henholdsvis temperatur på Grønland ved bruk av GISP2 data og temperaturen på Svalbard.

Benestad uttaler i sitt innlegg med referanse til stasjonaritet: «Det ironiske er at det er akkurat den delen av data som Stordahl og Humlum baserte sin modell på, som har en trend. Det ser vi tydelig i figuren nedenfor (svart kurve). Argumentet til Stordahl blir dermed ganske uforståelig».

Denne uttalelsen fra Benestads side viser at han ikke har forstått viktige deler av modellbyggingsfasen for å kunne utarbeide prognoser. Bruk av wavelet analyse må utføres på stasjonære data. Imidlertid må observasjonene som jo utgjør en ikke-stasjonær tidsrekke, transformeres slik at de blir stasjonære. Etter at modellen er bestemt, med identifikasjon og estimering av parametere, retransformeres tidsrekken og prognosemodellen etableres.

Benestad uttaler videre: Jeg tolker Stordahls svar slik at også han er enig i at de kun har utført en kurvetilpasning til dataene:

“Siktemålet har vært å utarbeide temperaturprognoser på den nære fremtid”.

Som nevnt i mitt siste innlegg forstår jeg ikke hva du mener med kurvetilpasning som av mange oppfattes som en forenkling av de mer avanserte tidsrekkeanalysemetoder som er kommentert her. Vi har utarbeidet en lang peer reviewed tidsskriftartikkel hvor vi detaljert har gått igjennom hvorledes temperaturdataene er analysert og prognosemodeller er utarbeidet etter de kriterier som er nevnt her. Det er synd at du ikke har lest artikkelen og forstått hvorledes dette er dokumentert.

Det er riktig at siktemålet har vært å utarbeide temperaturprognoser for den nære fremtid.

Benestad uttaler videre:

«Analysen til Stordahl og Humlum er altså basert på GISP2-målinger fra iskjerner, og går nesten 50.000 år tilbake i tid. Disse dataene kommer i en og samme datafil. Men de har trukket ut bare de siste 4000 årene. De har valgt en bit av disse dataene som er ikke-stasjonær, og angivelig forsøkt ulike former for modeller».

I mitt forrige innlegg «Misvisende og urettmessig kritikk igjen» på geoforskning.no/GEO365, 7. juni er det detaljert redegjort for hvorfor de siste 4000 årene er valgt til analysefasen. Det merkelige med Benestads innlegg er at han både overser og ikke tar stilling til våre faglige grunner for valg av analyseperiode, men isteden argumenterer med at vi har brukt en bit av dataene som er ikke-stasjonære. Som tidligere redegjort for er dette argumentet ikke valid.

Vi hadde faktisk forventet at Benestad ville beklage de påstandene han i flere sammenhenger har kommet med, der han har beskyldt oss å fjerne data fra analysefasen. Det er ikke spesielt hyggelig å bli beskyldt for å «jukse» med modellbyggingen og prognosene.

Med dette betraktes denne delen av debatten med Benestad som avsluttet.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: