– I en togradersverden regner man med at 90 prosent av verdens tropiske korallrev er død.
Det sier Kikki Kleiven, klimaforsker og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen, som er gjest i ukens episode av Geologisk Rapport.
Passerer man 1,5 grader (global temperatur over før-industrielt nivå) er det ikke bare de tropiske korallrevene som vil forsvinne, men også mikroorganismene under sjøisen i Arktis som gir liv til hele det marine økosystemet.
Et annet vippepunkt er permafrosten i nordlige områder. I permafrosten ligger mye metangass lagret, en aggressiv klimagass som riktignok har kort levetid i atmosfæren, men absorberer enda mer varme enn CO2.
I dag er jorden varmet opp 1,2 grader på 150 år, og det gjør utslag i alle deler av klimasystemet.
– Havnivået stiger, de store isdekkene smelter, breene i Norge minker og vi har mer ekstremvær og nedbør i vår del av verden, oppsummerer Kleiven.
CO2 er synderen
Jordens atmosfære inneholder en rekke ulike gasser. 78 prosent er nitrogen og 21 prosent er oksygen. Rundt 0,04 prosent er karbondioksid, CO2. Hvordan kan en gass det finnes så lite av i atmosfæren være en klimasynder?
– CO2 er en varmeabsorberende gass, sammen med metan (CH4) og vanndamp (H20). Vi skal likevel være glade for at vi har disse drivhusgassene, for uten dem ville temperaturen på jorden vært -18 grader, påpeker klimaforskeren.
Luftforurensing har dempet global oppvarming
Det er nå stor faglig enighet om at menneskelig utslipp av CO2 har ført til global oppvarming, og dermed en forsterket drivhuseffekt. En av de store kildene til slike utslipp er kullkraftverk. Slike utslipp fører ikke bare til utslipp av CO2, men også utslipp av forurensede partikler.
Slike partikler, også kalt aerosoler, har imidlertid en kjølende effekt ved at de blant annet fører til mer skydannelse som gir økt refleksjon av sollys.
– Hadde Kina, Canada og Australia stengt alle sine kullkraftverk hadde de globale temperaturene økt mer, forklarer Kleiven.
At utslipp fra kullkraftverk går ned er kanskje bra for helsen vår, men ikke like bra for klimaet på kort sikt.
Jordens temperaturkontrollør
I perioder med mye vulkanisme vil CO2-nivået i atmosfæren øke.
– Vulkaner er jordens temperaturkontrollør, og oppstår ofte i perioder når kontinenter kolliderer.
Eksempelvis var det nesten 1 200 ppm (deler per million) CO2 i atmosfæren når dinosaurene levde, sammenlignet med ca. 415 ppm i dag. Når plater kolliderer, dannes ofte store fjellkjeder som gjør at store områder blir eksponert for forvitring. Dette er en prosess som tar ut igjen CO2 fra atmosfæren.
– Når CO2 blandes med regnvann, dannes det en svak syre som er med på å bryte ned bergarter over tid. Mange bergarter inneholder grunnstoffet kalsium (Ca2+), og ved surt regnvann vil kalsium bli fraktet med elver ut i havet, forteller Kleiven.
I havet finnes mikroorganismer som bruker kalsium til å styrke skjellet og skall. Da benytter de i tillegg ionet CO32- som finnes i sjøvann, og det blir dannet et skall av kalsitt (CaCO3).
Når disse organismene dør, vil skallet synke til havbunnen hvor det over tid vil bli til kalkstein. På denne måten er atmosfærisk CO2 bundet til en bergart i fast form. Først når denne bergarten havner i en smelte vil CO2 igjen havne i atmosfæren gjennom et vulkanutbrudd. Dette kalles karbonsyklusen og foregår på lange geologiske tidsskalaer, over millioner av år.
Vil du høre mer om de naturlige klimavariasjonene, vippepunkter og årsaken til varmeperioden i middelalderen, må du høre ukens episode av «Geologisk Rapport».
Du finner episoden på Spotify , Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
