Nyere beregninger viser at isframstøtet for 11 500 år siden forklarer den samtidige havnivåstigningen på vestlandet.
Det har vært betydelig landhevning i Norge etter siste istid, noe som betyr at havnivået langs kysten har falt.
Det har imidlertid blitt observert perioder etter siste istids maksimum da havnivået steg til tross for at landet generelt hevet seg. En av disse periodene med havnivåstigning er yngre dryas (11 500 år før nåtid).
Ved Bergen kan vi i dag finne strandlinjen fra yngre dryas 60 meter over dagens nivå, og flere meter høyere enn i allerød (13 000 år før nåtid). Det samme skjer på hele vestlandet, mens Sunnmøre og Sør-Sverige har synkende havnivå fra allerød til yngre dryas.
Figur 1. Illustrasjon av kryssende strandlinjer; 60 meters isobasen fra yngre dryas (YD; rød linje) krysser isobasen fra allerød (AL; blå linje); på vestlandet ligger yngre dryas-strandlinjen høyere enn allerød-strandlinjen. Lyseblå farge viser kartlagt isframstøt i yngre dryas. Fra Lohne et al., 2007.
Dette fører til kryssing av strandlinjene som vist i figur 1.
Av figur 1 framgår også at isen gjorde et framstøt i samme området hvor det er observert havnivåstigning fra allerød til yngre dryas. Isframstøtet, som også skal ha skjedd i yngre dryas, kan i enkelte områder ha vært minst 40 kilometer.
Det er naturlig å tenke seg at det er en sammenheng mellom isframstøtet og havnivåstigningen. Men er det slik?
For å teste denne hypotesen, har vi beregnet isostatisk effekt av et isframstøt i yngre dryas.
Modell av isavsmeltingen etter siste istid er referert tidligere artikler; detaljer for ismodellene som er brukt for 13 000 og 12 000 år før nåtid er vist i figur 2 (under).
Figur 2. Antatt isutbredelse og istykkelse ved allerød (13 000 år før nåtid; til venstre) og yngre dryas (11 500 år før nåtid; til høyre).
Fra 12 000 til 11 000 år før nåtid er det kraftig avsmelting av isen. For den isostatiske modellering er brukt de samme parametre som i lenkene nedenfor. Dessuten har vi tatt hensyn til bevegelser av det eustatiske havnivået mellom allerød og yngre dryas.
LES OGSÅ: Landhevningen og litosfærens tykkelse
LES OGSÅ: Astenosfæren og landhevningen
Resultatet av beregningene er vist i figur 3. Isframstøtet fører til at hastigheten på landhevingen på vestlandet avtar, samtidig som det globale havnivået forsetter å stige i samme tidsrom.
Dette fører til at havnivået på vestlandet vil stige fra allerød til yngre dryas, noe som gir kryssende strandlinjer (slik som er observert).
Det er selvsagt usikkerheter i beregningene (både istykkelser og bevegelser av havoverflaten), men likevel viser de at stigende havnivå fra allerød til yngre dryas (kryssende strandlinjer) etter all sannsynlighet skyldes isframstøtet i yngre dryas.
Figur 3. Beregnet isostatisk effekt av isframstøtet i yngre dryas. Rød linje viser 60 meters isobasen fra yngre dryas, mens blå linje er tilsvarende isobase fra allerød tid.
Referanse
Lohne, Ø. S., Bondevik, S., Mangerud, J., and Svendsen, J. I., 2007. Sea-level fluctuations imply that the Younger Dryas ice-sheet expansion in western Norway commenced during the Allerød. Quaternary Science Reviews 26, 2128-2151
