Figur 1: Hvor den beboelige sonen rundt en stjerne er, avhenger blant annet av stjernens temperatur. Jo varmere stjernen er, jo lenger unna den beboelige sonen. Stjerner er skalert i forhold til hverandre, avstand til planeter er ikke skalert.
Ble campingvognen din vasket bort under Ekstremværet Hans i fjor? Ble stranddagene dine i Spania ødelagt fordi det var for varmt?
Med klimaendringer som varmer opp planeten vår mer og mer hvert år og kriger som bryter ut rundt oss, fantaserer mange av oss om en flukt. For noen innebærer denne fantasien å slappe av på stranden på Gran Canaria, men andre drømmer om destinasjoner lenger unna, kanskje til andre planeter.
Utsikten til en annen planet er tiltalende. Space X og Virgin Galactic tiltrekker seg kunder for romfart, og de første menneskelige oppdragene til Mars skjer sannsynligvis i løpet av de neste 25 årene.
Men hvor langt kan vi reise? Og hvordan kan våre galaktiske ferier se ut? En ting er sikkert: du vil ikke møte fulle strender eller mygg, og til og med vannaktig regn er usannsynlig på de fleste planeter. Hvor kan vi dra for å virkelig lade opp batteriene?
Hva gjør en planet til et godt feriemål? Hvis vi ser bort ifra hvor lang tid det tar å komme seg dit, er vi interessert i «beboelige» planeter – noe som betyr at planeten kan være egnet for liv.
Fordi vann er så viktig for livet på Jorden, mener vi ganske enkelt at en beboelig planet har forhold som tillater tilstedeværelsen av flytende vann.
Hvorvidt flytende vann kan eksistere avhenger av mange faktorer, for eksempel planetens avstand til stjernen. Er planeten for nærme stjernen, fordamper vannet. For langt unna, og vann fryser. Den rette avstanden bestemmes også av hvor varm, og hvor stor, selve stjernen er. Jo større og varmere stjernen er, jo lenger unna må planeten være for at forholdene skal være helt riktige.
Atmosfærer bidrar til å holde temperaturen på planeten riktig og beskytter planetoverflaten mot stråling. Hvis planeten har et magnetfelt (som Jorden), vil det også bidra til å beskytte atmosfæren.
Beboelige forhold strekker seg langt utover hva mennesker synes er komfortable. For eksempel er det bakterier på Jorden som trives under ekstremt sure forhold, ved svært høye eller lave temperaturer eller som tåler ekstremt høye trykk. Og beboelighet er tidsavhengig. I løpet av en planets levetid kan endrede forhold bety at en planet som tidligere hadde flytende vann mister det og blir ubeboelig, for eksempel Mars. Eller tenk på Jorden like etter at den ble dannet, da det ikke fantes hav, og overflaten besto av flytende magma. Det er et mye finere sted nå, milliarder av år senere.
Dessverre har vi ikke funnet noen planeter så langt som kan være fine for en ferie. Selv om vi glemmer ulempen med reisetiden, virker det virkelig ikke som om det er noe annet sted som hjemme. Jeg antar at det blir Granca igjen i år …
Vi takker Trine Sannesmoen og Trond Torsvik for norskspråklige redigeringer.
Annique van der Boon (venstre foto) studerer jordens magnetfelt i fortiden, og er interessert i hvordan magnetfelt bidrar til planetær beboelighet.
Stephanie Werner (høyre foto) studerer dannelsen, evolusjonen og strukturen til planeter og eksoplaneter. Hun er også nysgjerrig på forholdene som en planet kan støtte liv under og om Jorden lærer eller forvirrer oss når det gjelder å forstå planetenes beboelighet.
Dette er deres bidrag til formidlingskonkurransen 2024.
