– Mantelen er faktisk en bergart, og kalles peridotitt. Den må smelte for at vi skal få vulkanisme på overflaten, sier Håvard Stubseid.
Stubseid er stipendiat ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB) og ukens gjest i episoden om vulkanisme i podkasten Geologisk Rapport.
Mange tenker at mantelen som ligger under jordskorpen er flytende, at lavaen som strømmer ut av vulkaner en gang strømmet fritt under den. Selv om temperaturen i mantelen kan være hele 1 400 grader, er den faktisk ikke flytende, men mer seig og plastisk.
– Det høye trykket i mantelen gjør at den ikke er smeltet. Dette er det motsatte av når du for eksempel presser hardt mot en isbit, så vil den til slutt smelte, sier Stubseid.
Trykket avtar ved midthavsryggene
Smelteprosesser i mantelen foregår ved trykkavlastning – når trykket på de seige steinmassene i mantelen avtar.
– Når kontinentplater glir fra hverandre, som ved midthavsrygger, lettes trykket på mantelen, og på den måten smelter mantelen, og smelten migrerer oppover i sprekker og kommer ut på overflaten, forklarer Stubseid
Langs subduksjonssoner derimot, der to plater møtes, foregår smeltingen på en annen måte. Der inneholder platen som trekkes ned i mantelen vannholdige sedimenter; sand og leire og en våt havbunn. Vannet presses ut og migrerer oppover og gjør at mantelen kan smelte.
– Så ved å øke temperaturen veldig, avta trykket eller tilføre væske kan man smelte mantelen, og denne smelten migrerer oppover og danner vulkansk aktivitet på overflaten.
Norske vulkaner i dyphavet
Selv om de ikke er synlige for oss, finnes det mange aktive vulkaner i dyphavet langs den 65 000 kilometer lange midthavsryggen som strekker seg gjennom alle verdenshav. Sørvest for Svalbard finner man den norske delen av midthavsryggen, hvor noen vulkaner stikker 800 meter opp fra havbunnen. De kan på sikt danne nye øyer mellom Norge og Grønland.
– I områdene rundt Jan Mayen er vi nært ved å få dannet nye øyer, da vulkanene her ligger noen titalls meter under havoverflaten. Neste gang disse har utbrudd er det ikke utenkelig at det kan dukke opp en liten øy fra vannet, hevder stipendiaten.
Utbruddene i disse områdene er derimot ikke like eksplosive som noen vulkaner kan bli på land. Årsaken til dette kan du høre mer om i ukens episode av Geologisk Rapport.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
