Ekstremvær blir mer prioritert innen beredskap og varsling. I sommer endret Meteorologisk institutt sin ekstremværinstruks som nå omfatter en fargeskala.
Nye farevarsler fra MET: Slik så varselet ut da stormen Knud var i ferd med å treffe de sørlige delene av Norge i september. Illustrasjon: Meteorologisk institutt
Denne teksten er basert på Solfrid Agerstens foredrag – «Sikre liv og verdier» farevarsler fra Meteorologisk institutt – under Geofaredagen 2018 som ble avholdt i Lillestrøm 1. november.
Meteorologisk institutt (MET) har alltid hatt formål om å varsle farlig vær slik at styresmakter, næringsliv og allmennheten blir i stand til å sikre liv og verdier.
Etter nyttårsorkanen i 91/92 ble det satt i gang et arbeid med å få på plass en beredskapsorganisering ved naturfarer.
I 1994 fikk da MET sin ekstremværplan og startet med navngiving av ekstremvær. I nyere tid har da ekstremvær fått et eget kapittel i nasjonalt risikobilde.
MET endret sin ekstremværinstruks sommeren 2018. Den største endringen er at vi nå bruker farger i faregraderingen.
Gult nivå tilsvarer obs-varsel og rødt nivå tilsvarer ekstremværvarsel.
Kriteriene for farevarsling av nedbør er endret, hvor det nå er lagt mer vekt på kraftige nedbør i løpet av få timer.
Farevarslene for vind er også endret ved å benytte vindkast istedenfor ti-minutts middelvind, da vindkast erfaringsmessig gir det største skadepotensiale.
