Tirsdag 1.12.2020 - Uke 49
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

I jernverks- og gruvebyen Mo i Rana ligger et flott lokalmuseum med et sterkt fokus på naturhistorie og industri.


530x458 Bilde1Geolog Barbara Priesemann ved en utstillingsmonter med objekter fra Ravnåsamlingene. Glasskrukkene inneholder blant annet jernkonsentrat fra Rana. Foto: Terje Solbakk

I Mo i Rana innerst i Ranfjorden på Helgeland, har Helgeland museum avd. Rana hatt en naturhistorisk avdeling i over 40 år. Herfra har det kommet forskningsartikler og avdelingen har vært et knutepunkt for naturvitenskapelig forskning i området.

Barbara Priesemann er museets geolog, utdannet som petrograf i Tyskland. Her jobber også zoologen Per Ole Syvertsen og preparant Stig Lundmo.

Sommeren 2019 flytta museet ut fra sine gamle lokaler, og inn i et stort lokale i bygget Moment og har nå mer enn dobla sitt utstillingsareal og lagerplass for samlinger. I tillegg er et multifunksjonelt våt-laboratorium under bygging på museet, et laboratorium hvor også studenter og akademikere som jobber i området kan få tilgang.

Foreløpig er det kommet opp fem temautstillinger pluss tre vandreutstillinger i de nye lokalene.

De tre første har elementer av geologi i seg: Anleggstider, Ei grend med vindu mot verden, og Polarsirkelen. Mo i Rana er ikke bare en gruve- og jernverksby, men også selve Polarsirkelbyen.

Anleggstider har med informasjon og anleggsmaskiner utstilt både fra Norsk jernverk (1955-88) og fra talkgruven i Altermark lenger ut i fjorden (1934-2009).

I tillegg vises utstillingene Døden i plast og På moten, samt vandreutstillingene Å leve med rein (fra Saemien Sitje), Mens landet forsvinner (fra Saemien Sitje) og Mennesket og rovdyra Store rovdyr (Museum Nord).

Logoen til museet er for tiden likt et «loading»-symbol kjent fra dataverdenen. Det er ikke tilfeldig, det skal skje mye her på museet fremover, muséutstillingene er på langt nær ferdig.

Når Geoforskning møter Priesemann unnskylder hun at det ikke er så mye geologi på plass i utstillingslokalene ennå. – Men det kommer!

530x379 Bilde2Nils og Ole Ravnå, omtalt som Ravnåbrødrene, hadde en sterk naturfaglig interesse, samlingene deres inngår som en viktig del av museets samlinger i dag. Foto: Naturhistorisk avdeling, Helgeland museum avd. Rana.

Industrien på Helgeland etter 1945

- Rana museum har for tiden hovedfokus på industrihistorien på Helgeland etter 1945. Til daglig driver de formidling på tvers av avdelingene, sier Priesemann.

I nabobyen Mosjøen ble et privat aluminiumsverk, i dag kjent som Alcoa Mosjøen, etablert i 1958. Og i Brønnøysund og Sandnessjøen er det i dag viktige transport- og forsyningsbaser for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet.

Stortinget vedtok i avstemning 10. juli 1946 å etablere Norsk jernverk AS som et statseid jernverk i Mo i Rana (102 stemmer) mot Orkdal (42 stemmer). Spildra i Meløy ble også vurdert i en tidligere fase for en slik etablering.

Anleggsarbeidene tok fatt samme år, og i 1955 starta jerntappingen fra de ferdigstilte råjernsovnene.

Mo i Rana var gått fra å være et ladested med noen få tusen innbyggere, til å bli en sosialdemokratisk utstillingsmodell med 25 000 innbyggere, på under 10 år.

Ranaområdet var ikke overhodet ikke ukjent med gruver, allerede rundt midten av 1600-tallet var det en sølvmalmgruve i drift her.

Senere har de nå nedlagte Mofjellet gruver (nå brukt som lager av Nasjonalbiblioteket), Båsmo gruver, Nasa sølvgruber og andre vært i drift i området.

Dikterpresten Petter Dass fra sitt sete på kirkestedet Alstahaug ved Sandnessjøen raljerte med ranværingenes gruvetrang i et eget dikt populært kalt Sølvbergrimet, han mente de hadde gått fra sans og samling.

Jernleiene i Dunderlandsdalen i Rana har vært kjent i flere hundre år og det har vært drift der i flere faser. Rana Gruber ble startet i 1937, og kom inn under statens vinger i 1947 for å ha lokalt råstoff tilgjengelig til råjernsovnene hos Norsk jernverk. Selve driften kom ikke i gang før i 1964 etter flere år med driftsforsøk.

I dag er Rana Gruber den eneste aktive jernprodusenten i Norge med gruve og dagbrudd oppe ved Storforshei. Pensjonert historiker Thor Helge Eidsaune jobber nå for museet med et prosjekt om Jernmalmens historie med tittel «Kampen om Dunderlandsmalmen».

530x354 Bilde3Kart over mineralressurser i Rana og omliggende områder. Kun Rana Gruber er i drift i dag. Illustrasjon: Terje Solbakk

Naturalister i Rana

Det er egentlig ingen selvfølgelighet at dette museet har en faglig sterk naturhistorisk avdeling i Rana.

Men allerede rundt tidlig på 1900-tallet bemerket Ravnåbrødrene seg på natur- og kulturfronten. Den ene broren, Ole Ravnå, har fått sin egen utstilling i nylokalet, Ei grend med vindu mot verden.

Ole Ravnå var naturgransker og samler. Sammen med broren, folkeminnegransker Nils, samlet de også på mineraler og bergarter. I deres samlinger ligger røttene til den naturhistoriske avdelingen.

Ole og Nils besøkte blant annet grottene ved hjemstedet i Langvassgrenda nord for Mo i Rana, og Ole observerte også nordlyset og laget tegninger av sine observasjoner av fenomenet.

Ravnåbrødrene hadde sin egen mineral- og raritetssamling. De brevvekslet også med Naturhistorisk museum i Oslo og bytta til seg og fikk tilsendt gjenstander derfra.

Og selve Rana museums naturhistorieavdeling starta med innkjøp av Ravnåbrødrenes samlinger på 50-tallet. Men selve naturhistorieavdelingen ble først foreslått i 1972 og formelt opprettet i 1978 av det som da het Rana bygdemuseum.

Pådriveren for å opprette denne avdelingen var Ola Grotnes og kvartærgeologen Arne Grønlie som også var rektor på Rana gymnas i tillegg til å sitte i styret. Arne var sønn av kvartærgeologen Ole Tobias Grønlie.

Grønlie ønsket, med museets styre bak seg, å «få til et forskningssentrum der naturvitenskapelige fag utgjør en meget vesentlig del», i Rana.

530x397 Bilde4Barbara sitter i et batteridrevet lokomotiv med ei såkalt granbyvogn brukt ved talkgruven i Altermark. Etter nedleggelsen av Norwegian Talcs avdeling her ble gruveutstyr derfra tatt vare på av frivillige ved det privateide Anleggsmuseet på Øyjord i Rana. Foto: Terje Solbakk

Formidling

Også på grotteforskningsfronten er naturavdelingen på museet med. Her bidrar de til bevaring av grottene og landskapet som naturverdier og formidler kunnskap om grotter. Grønligrotta og Setergrotta ligger ca. to mil fra Mo sentrum. Begge kjører daglige omvisninger i sommersesongen.

Museet har også bistått med hjelp til bre- og grotteforskere som har vært i Rana gjennom avdelingens levetid, både britiske og norske ekspedisjoner har det vært en del av gjennom årene.

Moment-bygget vil fra høsten 2020 også by på et nytt, regionalt vitensenter som er på vei inn i etasjen over.

- Vitensenter Nordland skal blant annet ta for seg emner innen geologi med skreddersydde moduler på grotteforskning og på vår moderne steinalder, sier Torbjørn Aag som er daglig leder for vitensenteret.

I skrivende stund er det etablert elleve andre vitensenter over hele landet. Vitensenter Nordland i Mo i Rana blir det andre i Nord-Norge etter Nordnorsk vitensenter som holder til i Tromsø med en avdeling i Alta. Sørover er det nærmeste vitensenteret i Trondheim.

Det skal bli spennende å se hva Helgeland museums avdeling i Rana vil formidle videre av geologi sammen med vitensenteret. Museet ligger sentralt til ved pittoreske Moholmen, en fem minutters gåtur fra togstasjonen på Mo.

530x530 Bilde5Polarsirkelsuvenirer er ettertraktet hos turistene. I Polarsirkelutstillingen er noe av polarsirkelnipset tatt inn i utstillingen, vi merker oss for eksempel støtten av Fauskemarmor. Foto: Terje Solbakk

530x397 Bilde6Anleggsmaskiner og gruvemateriell samt informasjonsskjermer om Ranaindustrien. Foto: Terje Solbakk

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 En tydelig trend


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: