Søndag 5.12.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Vindkraftutbyggeren Falck Renewables Vind AS møtte på problemer da gravemaskinene ikke klarte å finne fast fjell på Stadt.


530x353 UtbyggingsgropFalck Renewables Vind AS klarte ikke å finne fast fjell under graving. På bildet ser vi Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Foto: Jørund Nygård / Naturvernforbundet

Det var i vinter at gravemaskinene først kom til fjellet Okla på Stadt. I henhold til konsesjonen skal Falck Renewables Vind AS bygge og drive fem vindturbiner, og turbinene skulle etter planen stå på fast fjell.

Problemet var at fast fjell ikke var å finne, skriver nrk.no. Utbyggeren gikk for noen uker siden tilbake til staten og søkte om løyve til å endre planene sine. De ønsker nå å bruke gravitasjonsfundament i stedet for å bore turbinene fast i fjellet.

Ifølge løsmassekartet til Norges geologiske undersøkelse (NGU) ligger det «tykk morene» i store deler av planområdet til Okla vindkraftverk.

530x358 NGU LøsmasserNGUs løsmassekart viser tilstedeværelsen av «tykk morene» (grønn farge) der vindkraftturbinene skal bygges ut midt på bildet. Kartografi: NGU

Morene er en usortert avsetning bestående av blokk-, stein-, sand- og leirmateriale som er blitt ført med av en isbre og direkte avsatt av den (Norsk geologisk ordbok).

Det er all grunn til å tro at utbyggeren hadde forventet å måtte grave seg gjennom morenematerialet. Det som lå under, kan derimot ha kommet som en overraskelse.

Forvitret grunnfjell

I det samme løsmassekartet ser vi også tilstedeværelsen av forvitringsmaterial på Okla, markert med lilla farge.

- Dypforvitring kan være problemet, forteller Odleiv Olesen, seniorforsker i NGU, til geoforskning.no etter å ha studert bildene av gropene.

Han påpeker at to av de planlagte fundamentene står på det som i NGUs kart er identifisert som «forvitringsmaterial».

NGU har utført flere kartlegginger av forvitring i Norge, blant annet gjennom forskningsprosjektet Tropical weathering in Norway (TWIN) i samarbeid med Oljedirektoratet.

530x353 VestkappBildet viser Vestkapp-platået på fjellet Kjerringa der undersøkelser har påvist dypforvitring av grunnfjellet. Vindkraftparken ligger fem kilometer sørøst for Kjerringa. Foto: Grete Solborg Fure / Wikimedia Commons

I forbindelse med denne kartleggingen gjorde de blant annet målinger på fjellet Kjerringa på Stadt. Kjerringa ligger om lag fem kilometer nordvest for det planlagte vindkraftverket.

I TWIN-rapporten skriver NGU at det i felt ble observert forvitringsmaterial med en tykkelse på opptil 10 meter forvitret grunnfjell overlagret av morenematerial.

Resistivitetsmålinger i dypet i samme området viser ifølge Olesen at det på høydepartiet kan være mer enn 20 meter dypforvitring. I rapporten påpekes det dog at den tilsynelatende resistiviteten kan være påvirket av et nærliggende værradarsystem.

530x271 ResistivitetBildet viser resultatene av resistivitetsmålinger utført på fjellet Kjerringa fem kilometer nordvest for vindkraftverket. Blå og grønne farger viser lavest resistivitet som indikerer forvitring. Illustrasjon: TWIN rapport 2012

«Slurvete»

Det kommer ikke frem av konsesjonssøknaden eller vedlegg fra Falck Renewables Vind AS til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor mye løsmasser utbygger hadde forventet å grave ut.

Ifølge geo365.no hadde ikke selskapet hatt de nødvendige godkjenningene til å ta seg inn i området for å utføre egne grunnundersøkelser.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, sier til nrk.no at utbyggeren har vært «slurvete» når de ikke tidligere i prosessen har forsikret seg om at det finnes fast fjell på bygge på.

Rester fra et tropisk klima

Dypforvitrede bergarter i Norge er et resultat av et varmt og fuktig klima som fant sted gjennom trias og jura da landet vårt lå på langt sørligere breddegrader.

Klimaet la grunnlaget for at surt vann over millioner av år brøt ned det harde, krystallinske grunnfjellet til mindre bestanddeler som leirmineraler.

I etterkant har landheving sørget for erosjon av store deler av de forvitrede lagene på land, men forvitringsprodukter fra de dypeste sprekkesonene har overlevd.

Dypforvitret material omtales også som saprolitt, som ifølge Norsk geologisk ordbok er «løs forvitret bergart. Opptrer som et jordaktig og leirrikt omvandlingsprodukt dannet på stedet ved kjemisk forvitring av berggrunnen og har gjerne rødlig eller brunlig farge.»

Ifølge TWIN-rapporten er det målt saprolittlag med en tykkelse på mer enn 200 meter i sprekkesoner i Oslofjord-regionen.

Kunnskapen om dypforvitring i Norge har også lagt grunnlaget for å forklare opphavet til den norske strandflaten.

LES OGSÅ: Forvitret grunnfjell

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: