Søndag 5.12.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

I Longyearbyen er det termiske behovet lagt større enn det elektriske. Store Norske, UNIS og GTML skal utrede dyp bergvarme for et nytt bygg.


530x353 svalbard 3394874 960 720På 2 000 meters dyp er temperaturen i Longyearbyen 80 °C. Foto: Pixabay

Under Longyearbyen kan temperaturen nå 80 °C. Det må vel å merke bores dypt for å nå slike temperaturer.

Store Norske ble nylig tildelt 800 000 kroner av Enova for å utrede utnyttelse av dyp bergvarme i Longyearbyen. Prosjektet for det nye folkehøyskolebygget skal gjennomføres sammen med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Geothermal Energy Nordic (GTML).

– Bergvarme har flere fortrinn i forhold til for eksempel sol- og vindenergi. Varmen leveres direkte og året rundt – både i vindstille perioder og i mørketiden når varmebehovet er størst. Svalbard er generelt godt egnet for å utvinne dyp bergvarme, men så langt finnes det ingen realiserte prosjekter, uttaler Malte Jochmann, PhD-stipendiat ved UNIS og seniorgeolog i Store Norske.

I Longyearbyen overstiger varmebehovet behovet for elektrisitet, og boring etter temperaturer for varmeutnyttelse krever ikke like dype brønner som ved elektrisitetsproduksjon.

- Vi skal nå utrede boring ned mot 2 000 meter. Her kan man forvente temperaturer opp til 80 grader, noe som er svært høyt sammenlignet med tilsvarende dybder på fastlands-Norge, fortsetter Jochmann.

530x250 StratigrafiStratigrafien rundt Adventfjorden. KIlde: Malte Jochmann, Store Norske

Mer informasjon om stratigrafien sentralt på Svalbard finner du her

Det er vel kjent at Svalbard generelt har høyere geotermiske gradienter enn fastlands-Norge, og de høyeste finner vi helt sør på Spitsbergen ved Tromsøbreen. Her ble det på 1980-tallet målt over 100 °C i en 2,3 kilometer dyp brønn.

Utfordringen i sør er imidlertid mangel på etterspørsel – det finnes knapt noen bosetning i området.

Geotermisk energi har blitt foreslått som en del av løsningen for Longyearbyen når kullkraftverket skal legges ned om 2 - 5 år.

- Prosjektet kan gi mange svar på om geotermiske brønner kan være en del av den fremtidige energimiksen i Longyearbyen, sier prosjektleder Geir Ove Ropphaugen i Store Norske.

Store Norske skriver videre at prosjektet inngår som en del av selskapets satsning på fornybar energi, og kan være en døråpner for dypere brønner som kan forsyne hele Longyearbyen med varme.

Om prosjektutfallet blir positivt, kan boringen av den første brønnen starte neste år.

Én av utfordringene vil være å forhindre at permafrosten tiner rundt borehullet. Det kan destabilisere området rundt brønnen. Typisk permafrosttykkelse på Svalbard er fra ca. 100 meter i daler til 400 – 500 meter i fjellene.

LES OGSÅ: Å bygge på permafrost

Forskere ved UNIS har ellers foreslått lokal gass som en fremtidig energikilde (elektrisitet) for Longyearbyen. Les mer her: Gass er overalt!

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: