Tirsdag 12.11.2019 - Uke 46
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Vi kjenner til opptil ni tidligere skredhendelser på Mannen.


530x358 NVE mannen Simon Oldani 2Mannen har kastet av seg steinmasser en rekke ganger de siste 10 000 – 12 000 årene. Dronebilde fra Mannen. Foto: NVE

Da skredet gikk på Veslemannen 5. september, hadde fjellpartiet Mannen trolig stått relativt rolig i flere tusen år.

Mot slutten av siste istid for drøyt 10 000 år siden gikk det tre skred. Og for 5 000 år siden gikk det ytterligere tre til seks skred.

Det viser forskning publisert i tidsskriftet The Holocene i fjor høst skrevet av forskere fra blant annet Norges geologiske undersøkelse (NGU), Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

I en sak på ngu.no forteller førsteforfatter og NGU-forsker Paula Hilger at de totalt seks til ni skredhendelsene fant sted i to omganger.

Det skal ha vært klima– og landskapsendringene etter endt istid som har trigget de første hendelsene. Klimaendringer skal også være årsaken til «runde to» for 5 000 år siden.

- Med høyere temperaturer og mer nedbør tror vi at permafrosten forsvant og gjorde fjellet mer ustabilt. Sannsynligvis kom det ikke skred fra fjellet så lenge det var permafrost i fjellene. Da sørget isen for å holde fjellet samlet, opplyser Hilger på ngu.no.

530x357 HilgerPaula Hilger tar prøver fra gamle skredmasser under Mannen. Foto: NGU

Hilger forteller videre at fjellveggen på Mannen per i dag ligger nær grensen til permafrost. Det er usikkert om det er permafrost dypere inn i fjellet.

Forskerne har kartlagt de tidligere skredhendelsene ved å undersøke og datere skredmasser ved foten av fjellet. For å aldersbestemme massene har de undersøkt konsentrasjonen av en viss type isotoper på bruddflatene som sier noe om hvor lenge steinen har vært utsatt for kosmisk stråling, altså vært eksponert i dagen.

I tillegg har forskerne gjennomført omfattende feltarbeid og brukt detaljerte terrengmodeller. Resultatet er blant annet et kart som tydelig viser tidligere skredvifter og deres relative aldre (se kartet under).

530x368 Datering skredmasserKartet viser de gamle skredmassene fra henholdsvis ca. 10 000 og ca. 5 000 år siden. Tallene viser alder i tusen år. Skredmassene er nummerert i kronologisk rekkefølge; nummer 1 er eldst. Illustrasjon: Paula Hilger

Hilger og NGU-kollega Reginald Hermanns påpeker at vi i verste fall nå står ovenfor en lik situasjon som den som fant sted for 5 000 år siden.

– Bevegelsene i fjellet kan være et svar på klimaendringene. At det kommer ett skred, betyr ikke at fjellet blir stabilt etterpå. Vi kan forvente flere skred når fjellet først er i bevegelse, sier Hermanns.

NGU-forskeren viser også til erfaring og data fra Alpene der geologer har sett et tilsvarende mønster – små skred og steinsprang kommer først, deretter de store skredene.

Les mer om Mannens historie på ngu.no

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 713


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: