Fredag 22.11.2019 - Uke 47
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Basert på detaljert kartlegging er det påvist aktive og prehistoriske skredprosesser i Sunndalen.


530x353 FORSIDE PROFILOversiktsbilde av skredviftene ved Snøva, Sunndal kommune. Snøva er én av to områder som er studert gjennom masteroppgaven av Kenneth Mangersnes (UIB). På skredviftene er det kartlagt avsetninger fra både flomskred, snøskred, steinsprang, steinskred og fjellskred. Foto: NGU

Mange norske daler og fjorder har bratte fjellsider der ulike skredprosesser er aktive og bygger opp tydelige skredvifter. Skred kan ha fatale konsekvenser.

Kunnskap om utløsningsmekanismer, samt den dynamiske og varierende oppbyggingen av skredvifter er derfor viktig fra et samfunnsperspektiv.

Hvilke skredprosesser som er dominerende kan ha endret seg gjennom tidsepoken holocen (siste 11 700 år). Det betyr at de prosessene som i hovedsak har bygget opp en skredvifte ikke nødvendigvis er de som er mest aktive, og dermed mest farlige i dag.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 2016 overvåket utvalgte komplekse skredvifter i Sunndalen og Drivdalen i Møre og Romsdal (se kart under).

Sunndalen ligger ca. 60 km nordøst fra Veslemannen og har flere aktive skredvifter. I forbindelse med dette prosjektet er det knyttet til en masteroppgave for å komplementere prosjektet.

530x751 Figur 1 Kart SunndalenTopografisk oversiktskart over feltområdene Ottem og Snøva, Sunndalen. Skredviftene som er studert ligger ca. 20 km øst for Sunndalsøra. Kilde: Kartverket

I denne masteroppgaven er målet å bedre skille ulike skredavsetninger på utvalgte skredvifter ved Snøva og Ottem i Sunndal kommune. Masteroppgaven er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og NGU, hvor Gro Sandøy og Lena Rubensdotter fra NGU er medveiledere.

Hovedfokuset er å beskrive morfologi og sedimentologi på overflaten og i tverrsnitt, for aktive og prehistoriske skredprosesser.

For å gjøre rede for aktive prosesser og hvordan prosessene har variert over tid, har vi utført en detaljert kvartærgeologisk kartlegging. Resultatet av kartleggingen skal publiseres som et detaljert kvartærgeologisk kart (målestokk 1:5000), der NGU sin detaljerte standard for kartlegging av skredavsetninger er brukt (se figur 2 og 3 nederst i saken).

På Snøva og Ottem har vi identifisert fjellskred-, steinskred-, steinsprang-, flomskred- og snøskredavsetninger. På Snøva er det i tillegg spor etter fjellskredavsetninger i dalbunnen, som viser tegn til å være avsatt under deglasiasjonen ned på en gjenværende dalbre.

Gjennom feltarbeid er data systematisk innhentet ved å dokumentere løsmassefordeling på 1x1m overflater (bildet under). Basert på våre innsamlede feltdata, har vi forsøkt å skille ulike skredavsetninger ved hjelp av systematisk analyse av overflaten.

Hovedfokuset av analysene var blant annet rundingsgrad, kornstørrelser og steinorientering (fabric). Basert på resultatene fra analysene skal jeg lage et trekantdiagram som skal vise om avsetningene stammer fra flomskred, snøskred eller steinsprang.

Avsetninger fra flomskred er karakteristisk kantrundet, finkorning og har imbrikasjon (oppstablede plateformede materialer). Snøskred gir avsetninger som er karakteristisk relativt kantet, mangler finstoff og har en ustabil partikkelplassering.

Avsetninger fra steinsprang er karakteristisk kantet med grove kornstørrelser og har et åpne hulrom. Disse er blant forskjellene som skal brukes som variabler i trekantdiagrammet.

530x561 Figur 4 1x1m Eksempel på 1x1m overflatebilde. Løsmassene innfor rammen er brukt til å utføre analysene. Foto: Gro Sandøy

Det er også blitt utført stratigrafiske undersøkelser og radiokarbondateringer i aktive skredløp på både Ottem og Snøva (figur 5 nederst i saken).

Radiokarbondateringer fra Ottem viser at deler av skredviften hadde lav skredaktivitet for 3285 – 2785 kal. år før nåtid (BP) og omtrent 1840 kal. år før nåtid (BP). Periodene med høy skredaktivitet viser til flere aktive prosesser. Resultater fra dateringene fra Snøva er ikke kommet enda.

Masteroppgaven vil ferdigstilles mai 2020.

130 ProfibildKenneth Mangersnes presenterte disse funnene under Geofaredagen 2019 i Bergen 31. oktober.

 

 

Geofaredagen er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge.

 

 

Les mer om Geofaredagen 2019 her

530x374 Figur 2 Foreløpig kvartærgeologisk kart SnøvaFigur 2 Foreløpig utkast av kvartærgeologisk kart over Snøva i Sunndalen (1:5000), Møre og Romsdal

530x374 Figur 3 Foreløpig kvartærgeologsik kart OttemFigur 3 Foreløpig utkast av kvartærgeologisk kart over Ottem i Sunndalen (1:5000), Møre og Romsdal

530x589 Figur 5 LoggFigur 5 Stratigrafisk logg av et utvalgt snitt i et skredløp på Ottem. Radiokarbondateringer viser til en rolig periode mellom 3285 - 2786 kal. år BP og for rundt 1840 kal. år BP 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 613


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: