Lørdag 15.8.2020 - Uke 33
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

I 1819 rammet Lurøy-skjelvet Helgelandskysten. Ny forskning bekrefter at skjelvet er det sterkeste kjente skjelvet i Fennoskandia med en beregnet styrke på ca. 5,9.  


530x353 LurøyDass OlesenUtsikt fra Lurøyfjellet med strandflaten i bakgrunnen. Foto: Odleiv Olesen

31. august 1819 rammet et kraftig jordskjelv Lurøy-Skjona-området langs Helgelandskysten. Skjelvet kunne merkes over hele Nordland, og også i Trøndelag, Troms og Finnmark, samt nordlige deler av Sverige og Finland.

LES OGSÅ: 200 år siden «Lurøy-skjelvet»

Det finnes mange historiske beretninger som gir detaljert innsikt i skjelvets tilsynelatende styrke og ødeleggende kraft.

Styrken av historiske jordskjelv beregnes basert på rapporter om hvordan det ble merket av mennesker ved ulike lokaliteter, som så kalibreres mot tilsvarende data fra nyere jordskjelv der instrumentelle målinger er tilgjengelig. Basert på beretningene fra Helgeland, er det antatt at Lurøy-skjelvet hadde en styrke på om lag 5,8.

Kildene er avisartikler, dagbøker og andre skrevne beretninger funnet i arkiver og biblioteker fra blant annet Norge, Sverige, Finland og Russland.

Nå har en gruppe forskere, inkludert Mathilde Sørensen, førsteamanuensis og seismolog ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, sett nærmere på gamle beretninger av hendelsen.

Målet har vært å tilgjengeliggjøre hittil ukjente beretninger, beregne intensiteter for de ulike lokalitetene som ble rammet, og beregne en styrke for skjelvet (magnitude).

LES OGSÅ: Sterkeste menneskeskapte skjelv i Skandinavia

Resultatene er publisert i tidsskriftet Seismological Research Letters. Styrken på Lurøy-skjelvet er beregnet til 5,9 ±, og bekrefter dermed at skjelvet er det sterkeste kjente skjelvet i Fennoskandia i historisk tid.

Foruten tidligere kjente beretninger av hendelsen, har artikkelforfatterne funnet frem til nye kilder, deriblant 12 notater fra arkiverte originaldokumenter, 6 rapporter fra aviser og to memoarer skrevet i de påfølgende årene.

Basert på beretningene har de konstruert en tabell og et kart over makroseismisk intensitet, en måleenhet for hvor godt et skjelv har blitt merket/følt ved ulike lokaliteter.

Resultatene viser en klar korrelasjon mellom følt styrke og avstanden til episenteret ved Lurøy. På Lurøy og i Rana kommune er den makroseismiske intensiteten beregnet til 8, mens i Trondheim og på Kola-halvøya 4. I Christiania (Oslo), 730 kilometer unna Lurøy, ble hendelsen kun registrert som «følt».

BlokktindOmrådet rundt blokktind hadde ca. 500 jordskjelv fra april 2015 til mars 2016. Foto: Elisabeth Sjåvik Monsen

Tusenvis av skjelv i Nordland

Kysten av Nordland er kjent for sine mange jordskjelv. Gjennom forskingsprosjektet NEONOR2, har forskere ved UiB og Norges geologiske undersøkelse registrert mer enn 1 200 små og større skjelv på land og til havs i Nordland.

Mindre jordskjelv og svermer av jordskjelv opptrer med jevne mellomrom langs kysten av Nordland nord for Ranafjorden, både i Lurøy, Rødøy, Meløy og Steigen, men ellers ikke andre steder i Norge, og slett ikke med en intensitet som ligner rystelsene i 1819. Men beskrivelsene av Lurøyskjelvet kan tolkes som en svermlignende aktivitet som ligner dagens jordskjelv på Helgelandskysten, men med langt kraftigere intensitet.

Det er flere faktorer som ligger bak Nordlands mange skjelv. Den generelle forklaringen er at langsomme bevegelser i jordskorpen gradvis bygger opp spenninger, og disse spenningene utløses ved plutselige forskyvninger som gir rystelser.

LES OGSÅ: Norge ristes i fundamenet sitt

NEONOR2-prosjektet har vist at en viktig årsak er glasial erosjon ved kysten og avsetning av sedimenter langs den ytre grensen for kontinentalsokkelen. Dette gir innsynkning og sammenpressing av bergartene under kontinentalsokkelen og hevning og utvidelse av jordskorpa langs kysten.

Landhevningen etter istiden for ca. 10.000 år siden påvirker også bergspenningene i Skandinavia, men det er omdiskutert hvor stort dette bidraget er.

LES OGSÅ: Forklaringen på tusenvis av jordskjelv


Mäntyniemi, Sørensen, Tatevossian, Tatevossian og Lund

Seismological Research Letters, 2020

A Reappraisal of the Lurøy, Norway, Earthquake of 31 August 1819

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0920


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: