Mandag 21.6.2021 - Uke 25

Samarbeidspartnere

Vi må leve med geofarer også i fremtiden. Men geofagene kan bidra betydelig når det kommer til risikoforståelse og -håndtering.


530x372 smelror ute1NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror har bidratt til publikasjonen om fremtiden til de geologiske undersøkelsene. Foto: Ronny Setså

Hvordan vil teknologiske fremskritt, klima- og energiutfordringer og en voksende befolkning påvirke oppgavene og hverdagen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og de internasjonale søsterorganisasjonene i fremtiden? Hvordan jobber en geolog i 2058? Og hvilke materialer og hvilke tjenester vil samfunnet kreve av ressursgeologene og kartleggerne da?

I en nylig utgitt publikasjon utgitt av The Geological Society of London har ledere og direktører av en rekke geologiske undersøkelser gått sammen for å forsøke å svare på dette og dermed også bidra til at vi kommer et skritt nærmere å løse dagens og fremtidens samfunnsutfordringer med fokus på FNs bærekraftsmål.

Én av bidragsyterne er NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror.

I artikkelen Geology for society in 2058: some down-to-earth perspectives, forsøker Smelror å plassere de geologiske undersøkelsene i en verden som ligger 38 år frem i tid (og 200 år etter at NGU ble etablert).

LES OGSÅ: Mandater i endring

LES OGSÅ: Megatrendene som påvirker oss

LES OGSÅ: En grønn steinalder i 2058?

LES OGSÅ: Havets hemmeligheter

Geofarer og klimaendringer

Vi må pent leve med geofarer også i fremtiden. Det er likevel mange grep vi kan ta for å bedre forstå mekanismene bak og forhindre katastrofale hendelser.

Menneskelige aktiviteter påvirker og endrer landskap, grunnforhold og miljøene rundt oss. Mange bosetninger kan være sårbare for naturkatastrofer, noe som til dels skyldes en manglende evne eller vilje blant myndigheter til å ta nødvendige grep.

Klimaendringer kan også bidra til økt frekvens og styrke av naturkatastrofer som stormer, kysterosjon, flom og skred. Smelror påpeker at FNs klimapanel tror at slike klimakatastrofer kan komme tettere og sterkere i fremtiden på global skala.

Det er derfor viktig å identifisere og kartlegge sårbare områder. Vi må videre utvikle effektive metoder for risikohåndtering og -reduksjon når det gjelder arealbruk. Geofagene kan bidra betydelig på dette området.

De geologiske undersøkelsene jobber med å evaluere risiko knyttet til geofarer som jordskjelv, skred, synkehull, tsunamier og kysterosjon. Ved å peke ut spesielt utsatte områder, kan vi i større grad bedre planlegge nye bosetninger og annen infrastruktur basert på dette.

Morten Smelror skriver at de geologiske undersøkelsene – inkludert NGU – bidrar med å assistere lokalmyndigheter gjennom å lage databaser som inkluderer faresonekart, risikoanalyser, geologiske data, historiske hendelser, geotekniske data med mer.

Slike databaser gjøres fritt tilgjengelig på nett. For eksempel inneholder skreddatabasene fra 17 geologiske undersøkelser i Europa hele 850 000 skredhendelser.

Mange steder i verden jobbes det i dag med å utvikle nettverk av observatorier som skal samle vitale data både fra land og fra hav. Parametere som seismisk aktivitet, rashendelser, poretrykk, vannstand og geokjemisk sammensetning av rennende vann kan måles i nær sanntid.

Slike observatorier kan bidra til å koordinere og integrere store mengder informasjon på tvers av landegrenser og fagområder. I kombinasjon med geologiske kart og tidsserier av ulike fysiske data, kan slike integrerte nettverk bli mer og mer viktige verktøy for å identifisere områder med potensielle og/eller nært forekommende geofarer i fremtiden.

Artikkelforfatteren påpeker at overvåking av potensielle geofarer som for eksempel fjellskred, kan være dyrt og utfordrende.

530x701 InSAREksempler på bruk av InSAR-data for å registrere bevegelser på bakken, det være seg ustabile fjellpartier eller innsynking i byer. Illustrasjon: NGU/National InSar Center/John Dehls

I Norge var det per 2018 registrert mer enn 260 ustabile fjellpartier (i dag over 500), og store områder er fortsatt ikke kartlagt. I praksis er det ikke mulig å overvåke hver og en av disse fjellpartiene.

Her kan bruk av satellitter med unike sensorer (InSAR) komme til nytte. InSAR (Inferometric synthetic aperture radar) er en teknologi der satellitter tar et bilde av samme område på bakken over tid. Eventuelle endringer i bildene vil kunne fortelle at det har vært bevegelser i jordskorpa.

InSAR lar oss altså overvåke mange potensielle ustabile fjellpartier fra avstand på en kostnadseffektiv måte. Slike data kan også registrere for eksempel innsynking i byer. Frem mot 2058 vil denne teknologien ha blitt videreutviklet slik at vi får hyppigere oppdateringer og mer presise målinger.

Jordskjelv og vulkanutbrudd kan føre til store ødeleggelser. Mulighet for varslinger av kommende skjelv kun minutter i forkant vil kunne ha stor betydning for konsekvensene. Ulike institusjoner har ansvaret for å kontinuerlig måle seismisk aktivitet i de ulike landene. De geologiske undersøkelsene fokuserer gjerne mer på risikoanalyse.

Når det kommer til jordskjelv og vulkanutbrudd, er risikoen som regel knyttet til tidligere hendelser og deres styrke og frekvens. Gjennom geologisk kartlegging og datering av historiske hendelser, kan vi få bedre forståelse for deres destruktive kraft og risikoen for gjentakelse.

Å forutse vulkanutbrudd er mer utfordrende, men Smelror påpeker at det finnes eksempler på suksess på dette området. En kombinasjon av nye og gamle teknologier sammen med fremskritt innen prosessering og modellering kan bidra til forbedring i dataanalyser og modelleringsteknikker for å mer presist spå fremtidige utbrudd i forkant.

I samfunn som er spesielt utsatte for geofarer, har risikohåndtering ofte høye prioritet. Samtidig vil det alltid være en balansegang mellom å leve med risiko på den ene siden og sosial og økonomisk vekst på den andre siden. Generelt vil aksepten for å leve med en gitt risiko for geofarer reduseres jo mer befolkningen er informert.

Risikoen for flere av de potensielle geofarene kan vi ta hånd om gjennom å redusere klimagassutslipp. Én måte å gjøre dette måte, er gjennom lagring av CO2. Flere større lagringsprosjekter er på trappene globalt. Per 2018 ble også 20,4 millioner tonn CO2 lagret som en del av hydrokarbonutvinning (økt utvinning gjennom reservoartrykkstøtte).

I Europa samarbeider de geologiske undersøkelsene for å oppgradere kunnskapen om lagringspotensial. En viktig kilde til nye data kommer fra industrien (primært olje og gass).

Smelror påpeker imidlertid at slike prosjekter alene ikke er tilstrekkelige når det kommer til å redusere klimagassutslipp. På lang sikt er det mindre karbonintensive energiløsninger (det grønne skiftet) som må til.

Les hele Morten Smelrors artikkel her

Publikasjonen ble utgitt som en oppfølging av konferansen Resources for Future Generation arrangert i Vancouver sommeren 2018.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Planer for sommeren


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: