Søndag 5.12.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Det nær ti år gamle kvikkleireskredet på Byneset simuleres nå på datamaskin. Målet er å lære mer om alle sider ved et skred og hvordan fremtidige skred kan forebygges.


530x321 SimuleringStillbilde av en simulering av skredet på Byneset. Illustrasjon: NTNU

Bare timer etter at nyttårsfeiringen var over 1. januar 2012 kom meldingen om at et leirskred hadde skaket opp innbyggerne på Byneset utenfor Trondheim. Ingen kom til skade, men mange måtte evakueres.

Det totale skredvolumet ble senere anslått til 350 000 m3. Til sammenlikning hadde skredet i Gjerdrum et estimert volum på ca. 800 000 m3.

Les mer om skredet her: Liten bekk veltet stort lass

Store deler av Norge er fortsatt ikke kartlagt med hensyn på kvikkleire, og vi kjenner ikke leirens egenskaper godt nok til å kunne kartlegge og forebygge på en sikker måte.

Det er grunnen til at skredet på Byneset nå har fått full oppmerksomhet ved et laboratorium ved NTNU, skriver nettavisen Gemini.no.

NTNU-stipendiat Gebray Habtu Alene har som mål å bidra til en ny, digital plattform som kan minne om et dataspill som kan visualisere kvikkleireskred.

- Visualiseringene som forskeren jobber med, er nyskapende. De vil kunne danne grunnlag som på sikt vil gi oss et nytt verktøy for innsikt i skredutsatte områder, forteller Vikas Takhur, leder ved Institutt for bygg og miljøteknikk og Alenes veileder til Gemini.no.

Alene forteller at han simulerer alle sider ved Byneset-skredet hundrevis av ganger. Simuleringene konverteres så til animasjon i Alenes «dataspill».

Spillet baserer seg på virkelige data, realistiske scenarier og simuleringer, og Alene påpeker at dette kan bidra til økt sikkerhet på to måter. For det første kan simuleringene hjelpe å forstå situasjonen og hva som kan skje under gitte forutsetninger. Det kan for det andre hjelpe dem som ikke har ekspertise til for eksempel å etablere prosedyrer for evakuering.

– Et slikt verktøy vil være viktig for å kartlegge og risikovurdere områder som kan bli utsatt for flom, rystelser eller andre katastrofer. Kunnskapen kan bidra til tidlig sikring, vurderinger og gode planer for evakuering, forteller Oddbjørn Bruland, NTNU-professor og ekspert på naturkatastrofer til nettavisen.

530x353 SkredgropaSkredgrop på Byneset kort tid etter skredet. Gropa hadde da omtrent ti meter høye vegger. Foto: Erik Prytz Reitan

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er et fenomen som bare forekommer i utkanten av de områdene som var nediset under den siste istid (i Norge, Sverige, Finland, Canada og Alaska).

På den tiden var landområdene presset den av de mektige isdekkene slik at havet stod relativt høyere. For eksempel er den marine grensen 175 meter over dagens havnivå i Trondheim.

Smeltevannet fra isen vasket med seg ørsmå leirpartikler som ble avsatt i saltvann utenfor brearmene. Siden steg landområdene, og i dag er den tidligere hav- og fjordbunnen godt landbruksjord.

Det er saltet fra det opprinnelige havvannet som holder leira stabil. Når den marine leira over tusener av år har blitt utsatt for regn og grunnvann, vaskes saltet ut og strukturen endres slik at leira kan bli «kvikk» (lettflytelig).

Dette kan skje ved forstyrrelser som for eksempel sprenginger eller gravearbeid, eller ved at bekker graver i foten av skråninger.

Kilde

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: