Søndag 5.12.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Den nye østerrikske radaren som NGI nå får disponere, vil la dem kunne registrere snøskred døgnet rundt hele vinteren. Det vil gi verdifulle data.


StrynefjelletFoto: NGI

Da forskerne ved Norges Geotekniske Institutt utløste det store snøskredet ved Ryggfonn ved Strynefjellet denne våren, hadde de et nytt instrument i sitt arsenal – en puls Doppler-radar lånt ut av samarbeidspartner Bundesforschung- und Ausbildungszentrum für Wald (BFW) i Østerrike.

Den nye radaren er en solid oppgradering fra NGIs gamle radar. Den nye kan nemlig være operativ døgnet rundt hele vinteren, og dermed registrere langt flere skredhendelser.

– Med den nye radaren håper vi på flere og bedre hastighetsmålinger. Disse vil blant annet være viktige for utvikling og validering av numeriske skredmodeller. Sett fra et HMS-perspektiv så slipper vi også å ferdes i utsatt terreng for å få målinger, sier seniorspesialist på snø- og steinskred Peter Gauer i en sak på ngi.no.

Ryggfonn er én av to skredbaner i verden som fungerer som naturlige laboratorier for å gjøre storskala målinger av snøskred. Den andre ligger i Sveits.

Da NGI lot skredet ved Ryggfonn gå søndagen i april, ble hele 10 000 – 20 000 kubikkmeter snø satt i bevegelse. Fra løsneområdet til skredvollen i bunnen er høydeforskjellen 900 meter, og distansen over 1,5 kilometer.

Den nye radaren fortale forskerne at snømassene nådde en hastighet på 50 meter i sekundet, eller 180 kilometer i timen.

Resultatene fra skredforsøkene vil gi bedre grunnlag for å planlegge sikringstiltak i forbindelse med infrastruktur og bebyggelse.

– Før det siste eksperimentet 11. april ble det registrert noen få mindre naturlige skred med den nye Doppler-radaren. Alle dataene, fra eksperimentet og naturlig utløste skred, vil nå bli evaluert gjennom sommeren. Det er viktig at vi får flere målinger av forskjellige snøforhold og mange nok repetisjoner for å kunne generalisere resultatene, fortsetter Gauer.

NGI har også gått til anskaffelse av en kompakt værstasjon og en laserskanner. Sistnevnte instrument kan måle veksten i snøhøyde som følge av snøfall eller vindtransportert snø. Den kan også brukes for å analysere bruddhøyden i løsneområdet etter skred.

Instrumentene vil gi bedre oversikt over værparametere ved løsneområdet og eksempelvis det faktiske volum av utløst snø.

Deler av denne forskningen støttes økonomisk av Olje- og energidepartementet gjennom prosjekttilskuddet “FoU snøskred 2020-2023” til NGI, administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: