Skredfaren ved fjellpartiet Stampa ved Flåm er godt kartlagt, men forsker Helge Henriksen mener undersøking av vannstrømmene i fjellet kan gi ny kunnskap.


530x397 helgehenriksenHelge Henriksen er førsteamanuensis ved Avdeling for ingeniør- og naturfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Foto: HiSF

- Dette er en nokså ny innfallsvinkel i forskningen på skredfare, forteller Helge Henriksen, førsteamanuensis ved Avdeling for ingeniør- og naturfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF).

Henriksen viser til undersøkelsene rundt vannets veier gjennom fjellet som han har forsket på siden sommeren 2012.

LES OGSÅ: Borer i rasutsatt fjell

Hovedårsaken til utløsning av store fjellskred er en kombinasjon av bratte fjellsider, helningsretning og –vinkel. I tillegg spiller også vanntrykket i sprekkene i fjellet en viktig rolle. Det er denne faktoren Henriksen ønsker å belyse.

- Vannet kan gi oss verdifull informasjon i tillegg til geologisk kartlegging og måling av bevegelse ved bruk av GPS og bakkebasert radar, fremholder Henriksen.

Ved fjellpartiet Stampa nær Flåm har det lenge vært registrert at overflatevannet forsvinner ned i sprekker i fjellgrunnen. Men hvor vannet tar veien og ender opp, er ikke kjent.

LES OGSÅ: Fjellskred og riftsoner

Vannet kan fordele seg i et dypere sprekkesystem, renne ut av fjellet i overflatenære sprekker eller strømme ut ved bunnen av fjorden.

530x260 Aurland fyllitt bilde 590-290OPPSPRUKKET: Typisk fyllittområde i Stampa med sammenraste sprekker. Her fra setra Joasete. Foto: NGI

Gjennom prosjektet PUS (Pulsen på Stampa), som er delfinansiert av NVE, skal Henriksen og hans kollega Torbjørn Dale forsøke å lokalisere eventuelle utstrømningsområder for vannet på havbunnen. I tillegg skal det gjøres en overvåkning av det hydrologiske systemet i hele området.

Prosjektet varer i første omgang i to år, og forskerne har så langt gjort to måleserier ute i fjorden.

- Det er snakk om et levende vannsystem som renner gjennom sprekkene i fjellet og dukker opp ulike steder i løpet av året. Å «ta pulsen» på dette er en omfattende jobb, avslutter Helge Henriksen.

Les hele saken hos Høgskulen i Sogn og Fjordane