Et internasjonalt forskerteam står klare for å bore 1,3 kilometer ned i en aktiv forkastning på New Zealand. Målet er å lære mer om jordskjelv.


530x324 NZForskere ønsker å bore seg 1,3 kilometer ned i en aktiv forkastning. Målet er å lære mer om spenningsoppbygging og jordskjelv. Illustrasjon: GNS Science

For første gang vil forskere installere sensorer nede i en aktiv forkastning for å registrere spenningsoppbygging –og forhåpentlig, det neste store jordskjelvet.

Det internasjonale forskerteamet har som mål å bore seg 1,3 kilometer ned i undergrunnen ved Alpine-forkastningen på New Zealand.

Forkastningen, som løper 600 kilometer langs vestkysten av New Zealands sørlige øy, er en sidelengsforkastning som markerer grensen mellom stillehavsplaten og den indoaustralske platen.

210 boringDe to platene beveger seg med 2,5 centimeter per år relativt til hverandre, noe som leder til spenningsoppbygging som med ca. 350 års mellomrom utløses som jordskjelv.

Alpine-forkastningen ble valgt som et «naturlig laboratorium» fordi den er moden i jordskjelvsyklusen.

I følge forskerne er det 28 prosent sannsynlighet for at et skjelv vil finne sted i løpet av de neste 50 årene.

Når borehullet er ferdigstilt, vil det være 1,3 kilometer dypt. Her skal det plasseres en rekke sensorer som skal måle blant annet trykk og temperatur. Foto: Hannah Scott

 

Ulike sensorer i borehullet vil måle egenskaper som trykk, temperatur, lyd, samt ta bilder. Det vil også hentes opp geologiske prøver.

Målet for prosjektet, som har et budsjett på to millioner amerikanske dollar, er å lære mer om spenningsoppbygging i forkastninger og kunne bruke kunnskapen for å forutse fremtidige skjelv andre steder.

I 2011 ble det gjennomført en testfase i samme område, og det ble da boret to hull, hvorav det dypeste nådde 151 meter. Forskerne håper å ha alle sensorer for den nåværende fasen installert innen begynnelsen av desember i år.

Liknende undersøkelser har også blitt gjort ved San Andreas-forkastningen på vestkysten av USA, men den forkastningen er preget av hyppigere skjelv og dermed mindre spenningsoppbygging.

Les også omtale av prosjektet i Nature