Mandag 13.7.2020 - Uke 29
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Administrerende direktør i NGU Morten Smelror tror forskningen som FRAM-2014/2015-ekspedisjonen har gjennomført, vil få stor betydning for vår forståelse av geologien i Polhavet.


530x397 Yngve arcticI ett år har ekspedisjonen FRAM-2014/2015 drevet på et isflak i Polhavet. NGUs leder har store forventninger til resultatene fra ekspedisjonen. Foto: Yngve Kristoffersen

Forskningsekspedisjonen som Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen har gjennomført, er den første norske isdriftingen siden Fridtjof Nansens berømte ekspedisjon på slutten av 1800-tallet.

30. august i fjor ble de to forskerne og deres luftputebåt Sabvabaa satt ned på isen ved 87 20.7' N, 153 58.8' Ø.

LES OGSÅ: Jakter Polhavets hemmeligheter

NGUW11491Midt i august i år ble de plukket opp igjen i Framstredet nordøst for Grønland. Da hadde de drevet 19 000 kilometer med isen gjennom Polhavet.

- Innsatsen som de to forskerne har lagt ned er imponerende. Jeg er trygg på at resultatene fra ekspedisjonen vil bidra til å øke vår forståelse av geologien i Polhavet, sier Morten Smelror, administrerende direktør i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Morten Smelror. Foto: NGU

Han har fulgt nøye med på toktrapportene som har kommet underveis, og har store forventninger til resultatene.

Grundig forskning

530x430 kartGjennom året i polisen drev ekspedisjonen i alt 19 000 kilometer, før forskerne ble plukket opp i Framstredet i august. Illustrasjon: FRAM-2014/2015

Gjennom året i isen har forskerne målt temperatur og saltinnhold i havvannet, varmetransport og havstrømmer, og atmosfærestråling.

De har målt havdybde, og samlet inn seismikk over en samlet strekning på 1000 kilometer. I tillegg har de hentet opp korte sedimentkjerner og prøver fra havbunnen.

Alt i en ramme av tilfeldig drift, under røffe forhold på is i stadig bevegelse. Ved to tilfeller ble leiren ødelagt og måtte bygges opp igjen.

LES OGSÅ: Dramatikk i isødet

Langt over forventning

Den undersjøiske fjellkjeden Lomonosovryggen, som ligger sentralt i Polhavet, var et av hovedmålene for turen. Mange svar er fremdeles ubesvarte rundt dannelsen av den spesielle fjellkjeden.

Ekspedisjonen drev over ryggen fem ganger i løpet av vinteren. Dermed kunne forskerne hente inn mange verdifulle data, og uttrykte etter ekspedisjonen at utbyttet ble «himmelhøyt over forventningene».

LES OGSÅ: Mer seismikk enn ventet på Lomonosovryggen

Mye å hente

NGU-sjefen understreker betydningen av å forstå miljøet og klimaforholdene i disse polområdene, og han tror FRAM-2014/2015-ekspedisjonen vil bidra sterkt for å øke kunnskapsnivået.

Så langt har den norske forskningen på området vært beskjeden, og det er mye å hente.

- Vi trenger mer kunnskap for å sikre en god forvaltning av de nordligste havområdene.

- Norge har lagt ned en innsats for å tegne opp og sikre grensene for våre territoriale krav i nord for Svalbard og inn i Nansenbassenget (Eurasiabassenget), men ellers har vi vist liten interesse for forskning i Polhavet, avslutter Morten Smelror.

530x285 CampBildet viser leiren på isflaket og er tatt av pilot Johan Erling Hætta da Luftforsvarets 333 skvadron leverte nye forsyninger til ekspedisjonen. Foto: Johan Erling Hætta

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0820


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: