Mandag 12.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Arbeidsplassene i industrien blir færre. Da er det godt å vite at UNIS er klar for større oppgaver.


530x351 UNISUNIS ligger flott til lengst nede i Longyearbyen og er samlokalisert med Svalbard Museum og Norsk Polarinstitutt. Foto: Halfdan Carstens

UNIS – Universitetssenteret på Svalbard – er én av de tre føttene som Svalbard-samfunnet står fjellstøtt på.

De to andre er som kjent gruvedriften og turismen. Det spøker riktig nok for gruvedriften, men turismen opplever gode tider, og det er definitivt en fremtid for forskning og undervisning.

- Vi kan ta en større rolle, fremholder Ole Arve Misund, direktør ved UNIS.

- Å satse på UNIS er en sikker og god investering, legger han til, med referanse til at både undervisningen og forskningen holder høy kvalitet og er relevant både for Svalbard spesielt og Arktis generelt.

Stortingets Svalbard-melding kommer neste år. Det ser han frem til, for i den vil det høyst sannsynlig ligge svar på om hvilke pilarer det spesielle samfunnet skal hvile på, samt hvilken rolle UNIS skal spille.

Én ting er imidlertid bombe sikkert. Storpolitikken krever at Norge er godt synlig på øygruppen, og UNIS har gjennom sine drøyt 20 år, med mange fast ansatte, et stort innslag av gjesteforelesere og veldig mange studenter, blitt utviklet til en vesentlig aktør.

UNIS ruver. Direktør Ole Arve Misund har en betydelig arv å forvalte.

530x351 Ole Arve MisundOle Arve Misund er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Bergen og er tidligere nestleder ved Havforskningsinstituttet. Siden 2013 har han vært direktør ved UNIS. Gjennom vinduet ser vi litt av Longyearbyen. Foto: Halfdan Carstens

Konkurranse hever nivået

Beliggende på 78 grader nord finner vi verdens nordligste forsknings- og utdanningsinstitusjon. UNIS er imidlertid ikke et frittstående universitet. UNIS er en felles satsing som de 8 norske universitetene står bak.

- Vi startet med 7 fast ansatte og 23 studenter i 1993, og har siden den gang hatt en tilnærmet lineær vekst, forteller Misund.

I fjor var det totalt 600 studenter innom lærestedet. Noen var der hele året, andre bare et semester, så det totale antallet er til enhver tid lavere. Omtrent 110 ansatte tok vare på dem, herav 40 professorer og 160 gjesteforelesere, og til sammen ble det i fjor gitt mer enn 90 kurs.

UNIS underviser og driver forskning innen arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Den geologiske avdelingen er nå størst av de fire, med ca. 23 % av de totale årsverkene ved UNIS (2012-tall).

- Samlet sett ser vi at UNIS utgjør ca. 20 prosent av Longyearbyens 2100 innbyggere, konstaterer direktøren.

Svært mange av studentene er utlendinger. Rekrutteringen av norske studenter er lavere enn det direktøren liker.

- Vi har studenter fra 45 land, og 45 prosent av dem kommer fra norske universiteter. Men bare 30 prosent er norske.

- Vi etterstreber en bedre balanse, og vi vil prøve å rette opp dette ved å tildele kvoter til de norske universitetene, forteller Misund.

På den positive siden anfører direktøren at tilstrømmingen av utlendinger hever opptakskravene. Den samme effekten oppnås ved at undervisningen i stor grad er feltbasert, hvilket begrenser klassestørrelsene og øker konkurransen. Resultatet er at karakterene for UNIS-studentene overveiende er gode.

- De som kommer er motiverte. Samtidig vil de vist at de mestrer de uvante forholdene, mener Misund.

Nødvendig med industriell aktivitet

- UNIS har vært en god satsing for landet. Den tåler dagens lys på alle måter, forsikrer Misund som ser betydningen av at flere og flere får innsikt i hva Arktis egentlig er for noe.

I stedet for lærebokkunnskap om arktiske forhold får studentene praktisk erfaring, for – som Misund hevder – man lærer bare Arktis å kjenne ved å oppholde seg der. Nå registrerer han også at de første studentene kommer tilbake, ikke som studenter, men i faste stillinger. Siste tilskudd er direktøren ved SVALSAT.

Likevel. UNIS er ikke nok om Longyearbyen skal være velfungerende. Misund hevder at et moderne samfunn trenger flere bein å stå på. En levende flyplass og et stabilt kraftverk krever mange hoder. Derfor liker han ikke at den tradisjonelle industrien sliter.

- Vi trenger industriell aktivitet knyttet til naturressursene. Dette er viktig for nasjonen, og det var en del av næringsminister Monica Mælands begrunnelse for beslutningen om enn halv milliard i støtte til Store Norske i slutten av april (GEO 03/2015; «Skjebnetid for gruvesamfunnet»).

- Derfor må vi undersøke hvilke ressurser som kan utnyttes der det ikke allerede er nasjonalparker. Det kan være kull, mineraler, metaller eller skifergass.

- Men i tillegg til de geologiske ressursene på land er det også et potensial i de biologiske ressursene i havet. Den globale oppvarmingen har som konsekvens at fiskerivirksomheten trekker nordover, og dette må vi være oppmerksomme på.

Vil utvide tilbudet

530x351 FeltundervisningUndervisningen ved UNIS er langt på vei feltbasert. Her ser vi Malte Jochmann, seniorgeolog i Store Norske, øse av sin kunnskap. Snøscooter er et helt nødvendig fremkomstmiddel i geologiundervisningen. Ved å bruke snøscooter kommer studentene til lokaliteter som ellers ville være uoppnåelige. Foto: Halfdan Carstens

Arktisk geologi er det aller største faget ved UNIS. Petroleumsgeologi, reservoargeologi, strukturgeologi, sedimentologi, kvartærgeologi, glasiologi, klimaforskning, geokjemi og maringeologi hører med til spesialitetene.

Fremtiden inkluderer imidlertid flere fagområder enn de fire (biologi, geologi, geofysikk og teknologi) som ligger i dagens portefølje.

- Humaniora, samfunnsfag og jus bør være det neste. Vi trenger for eksempel juridisk kompetanse for å kunne gi et vitenskapelig bidrag til kultur- og samfunnsbygging.

- Samtidig ser vi på å utvide studie- og forskningstilbudet innenfor arktisk ingeniørkunnskap, forteller Misund.

Direktøren ser i det hele tatt svært positivt på UNIS sin fremtid.

- Jeg tror at UNIS kan komme til å bli en enda større og viktigere del av fremtiden for samfunnet her oppe, konkluderer Ole Arve Misund.


Denne saken ble først publisert i GEO 04/15.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: