Mandag 17.2.2020 - Uke 08
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

I juli skal Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima bore etter «fryst» gass vest for Svalbard. Målet er å finne ut hvor store forekomster Arktis innehar.


530x354 KartCAGE skal i juli i år bore etter gasshydrater på Vestnesaryggen vest for Svalbard. Illustrasjon: CAGE

I juli i år skal Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) gjennomføre et tokt til Vestnesaryggen vest for Svalbard.

Toktet, som gjøres i samarbeid med tyske MARUM, skal bore etter gasshydrater på opptil 1 200 meters vanndyp.

Forskerne ved CAGE har de siste årene gjennomført flere tokt ved Vestnesaryggen de de blant annet har gjort seismiske og kjemiske undersøkelser. Ryggen har et utbredt og aktivt gasshydratsystem, og metan lekker til stadighet oppover i vannsøylen.

LES OGSÅ: Et unikt gasshydratsystem

Men toktet i juli blir det første der de skal ta prøver av hydratene. Målet er å kvantifisere mengden gasshydrater som kan finnes ved Vestnesaryggen - og i Arktis.

530x347 mienertLeder for CAGE Jürgen Mienert. Foto: Ronny Setså

- Kvantifiseringen er viktig for klima- og miljøforskning globalt. Når forekomstene er stabile, holder disse hydratene store mengder metangass i sjakk, forteller leder for CAGE Jürgen Mienert.

Mienert påpeker at metodene for å forutse stabiliteten til hydratene er usikker, og om de tiner, kan utslippene av gassen forandre havmiljøet.

LES OGSÅ: Vil kvantifisere metanutslipp fra havbunnen

Forskerne vil også undersøke hvorvidt metanet er dannet ved nedbryting av organisk material, eller om det er dannet abiotisk av kjemiske reaksjoner dypt under havbunnen.

- Om metanet hovedsakelig er abiotisk, vil vi anta at det er større mengder av gassen enn tidligere beregnet langs det flere tusen kilometer lange havryggsystemet, forklarer Mienert.

IODP og kartlegging for utvinning

530x397 Chikyu 1Det japanske boreskipet Chikyu kan bore flere kilometer ned i havbunnen, og CAGE håper at dette kan bli tatt i bruk for å kartlegge forekomsten av gasshydrater i Arktis i fremtiden. Foto: JAMSTEC

På lenger sikt ønsker CAGE å gjennomføre flere boringer i Arktis, og de vil søke om å få bli med i Integrated Ocean Drilling Programme (IODP).

Gjennom dette programmet kan de ta i bruk boreskipet Chikyu, som nylig boret etter gasshydrater utenfor kysten av India. Også andre fartøyer kan være aktuelle.

Flere land har også i større grad begynt å kartlegge gasshydrater med tanke på fremtidig utvinning. Blant disse er India, Kina, Japan og Canada.

- Vi håper at vi kan bruke denne ekspertisen i arktiske områder også for forskning på miljø- og klimakonsekvenser av metanutslipp fra gasshydrater, avslutter Jürgen Mienert.

Gasshydrater, «frossen gass», kan utgjøre en stor faktor for fremtidige klimaendringer. Det er trolig lagret fire ganger så mye karbon i gasshydrater som i alle andre former for fossile ressurser som kull, olje og gass.

Store deler av disse forekomstene befinner seg i de klimasensitive sokkelområdene i Arktis. Samtidig vet vi at metan er en gass som er mer enn 20 ganger så potent som CO2 som klimagass.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0220


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: