Mandag 21.9.2020 - Uke 39
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Det taggete fjellandskapet nordvest på Svalbard ble ikke dannet under siste istid, men kan være opptil 2,5 millioner år gammelt. Det viser ny forskning fra blant andre UNIS og UiO.


530x298 isFeltarbeid på Jaederinfjellet nordvest på Svalbard. Foto: Anne Hormes / UNIS

Denne saken ble først publisert høsten 2015.

Blant isbreene, strandflaten og fjordene nordvest på Svalbard står en rekke spisse tinder opp i landskapet. Fjellandskap med bratte, spisse topper, omtales ofte som alpine landskap.

En utbredt oppfatning er at alpine landskap blir dannet – i geologisk tid – raskt som følge av kraftig erosjon fra isbreer. Den siste istiden, som var over for om lag 10 000 år siden, regnes å stå bak mange av de alpine landskapene vi kjenner i dag.

Men en ny forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Geoscience utfordrer denne rådende oppfatningen.

Et internasjonalt forskerteam, med deltakere fra blant annet Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Universitetet i Oslo (UiO), har gjort undersøkelser av fjelltoppene på nordvest-Svalbard.

Resultatene viser at landskapet er mye eldre enn den siste istid. Forskerne mener landskapet er et produkt av flere titalls istider minst én million år tilbake i tid.

- Funnene snur opp-ned på den etablerte lærdommen om hvordan alpine landskap dannes, uttaler Endre Før Gjermundsen, forsker ved UNIS og førsteforfatter bak forskningsartikkelen i en pressemelding.

Gjennom flere måneder i felt har forskerne samlet bergartsprøver fra åtte av fjelltoppene. Isotopanalyser av prøvene viser at fjelltoppene i stor grad har blitt beskyttet mot erosjon over lang tid.

- Dataene våre viser at landskapet er mye eldre enn det ser ut til. Et stabilt «teppe» av is har beskyttet landskapsformene og bevart en mye eldre topografi, forklarer Gjermundsen.

Isbreer har ofte sterkere eroderende effekt på et landskap enn vann, vind og frost. Men forskerne har her vist at dette ikke alltid stemmer.

Kalde breer er fryst til bakken under, og eroderer dermed langt mindre av landskapet de dekker enn varme breer.

- Dessuten kan permafrosten i området ha hjulpet de isfrie partiene å motstå erosjon fra vind og vær, forteller Anne Hormes, prosjektleder fra Universitetet i Gøteborg og UNIS.

- Vår forskning viser at glasiale erosjonsprosesser er mye mer komplekse enn vi hadde trodd. Isbreer kan sies å være bipolare i og med at de noen ganger har en eroderende effekt, men andre ganger virker beskyttende, utdyper Gjermundsen.

De nye forskningsresultatene setter spørsmålstegn ved om andre alpine landskap i polare områder er så unge som en tidligere har trodd.

- Det kunne vært interessant å finne ut om de samme prosessene også har virket andre steder, avslutter Endre Før Gjermundsen.

Se forskningsartikkelen i Nature Geoscience her

530x326 fjellHovedforfatter bak forskningsartikkelen Endre Før Gjermundsen i felt. Foto: Anne Hormes / UNIS

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Seminarsnacks


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: