Mandag 16.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x271 sokkel laEksempel på sokkel (grønn farge), Los Angeles marginen. Illustrasjon: USGS

Hvordan dannes sokkelen, en av jordoverflatens mest markerte landformer?

Dette spørsmålet diskuteres i en perspektiv-artikkel som kommer ut i neste måned i tidsskriftet Journal of Sedimentary Research. Sokkelen er et markert undersjøisk landskapselement i de fleste større havområder og er karakterisert ved en nesten flat og svakt hellende undersjøisk hylle som avgrenses av sokkelkanten mot et dypere basseng. Sokkeldannelse og sokkelklassifikasjon har vært diskutert i utallige artikler både fra et sedimentologisk, geomorfologisk og tektonisk ståsted. Sokler forbinder mange med kontinentalsokkelen, men sokler kan også dannes i forlandsbassenger og andre havområder som ikke er knyttet til marginen av kontinenter.

I artikkelen som har tittelen Shelf genesis revisited foreslås flere mekanismer for sokkeldannelse. Spesielt fokuseres det på forholdet mellom tektoniske og sedimentære betingelser for dannelsen av landformen (reint glasialt dannete sokler og karbonatdominerte sokler blir ikke behandlet i artikkelen). Både fossile sokkelsystemer og moderne sokler kan klassifiseres ut i fra den foreslåtte modellen.
 
Den enkleste og sannsynligvis mest vanlige mekanismen for sokkeldannelse er ved oppbygning av sedimentære lagrekker gjennom lang tid i kombinasjon med jevn, langsom innsynkning, en sedimentær sokkel (Type 1 i figuren under). De fleste er kjent med at overgangen mellom avsetning på land og i havet (for eksempel i et delta eller på en strand) viser en endring i gradient fordi sedimentasjonen går fra å være avgrenset i elvesystemer (”confined”) til å være ikke-avgrenset i stående vann (”unconfined”). Nært kystlinjen vil det derfor være en endring fra en veldig slak til en litt brattere avsetningstopografi. Hvis kystlinjer får migrere frem og tilbake (veksling mellom regresjoner og transgresjoner) samtidig som bassenget synker inn, vil denne gradientendringen gjennom tid kunne forplante seg utover i bassenget. Den vil da bli mer markert med stadig høyere gradient på skråningen og dypere vann ned til bassenggulvet.  Hver gang denne topografien druknes dannes en sokkel. Med andre ord – den ofte unnselige gradientovergangen mellom land og hav kan være kimen til brede sokler or markerte sokkelkanter. En slik enkel mekanisme for sokkeldannelse ser vi har funnet sted mange steder på jorda, for eksempel på de store kontinentmarginene, slik som i lagrekken utenfor østkysten av Nord-Amerika.

Sokler kan også dannes rent tektonisk (strukturell sokkel, Type 3 i figuren under), for eksempel vil en submarin forkastning kunne danne relieff på havbunnen som danner en sokkelkant. Videre kan bassenghøyder fungere som demninger for silisiklastisk sedimentasjon som innfylles med sediment fra sedimentkildesiden og slik danne en sokkel og sokkelkanttopografi når bassenget fylles opp. Langs aktive marginer (for eksempel i havet utenfor California) vil sokkelen i stor grad være betinget av tektoniske prosesser med relativt tynn overdekning av sedimenter. En tredje sokkelkategori omhandler dem som har et tektonisk opphav, men hvor sedimentær drapering og utbygging av en opprinnelig tektonisk definert sokkelkant har modifisert det opprinnelig tektoniske opphavet (kombinert sedimentær-strukturell sokkel, Type 2 i figuren under).

Bakgrunnen for spørsmålene som reises i artikkelen er av fundamental karakter. Studien er baser på gjennomgang av tilgjengelig ”sokkellitteratur”, publiserte grunne seismiske seksjoner og batymetriske kart. Artikkelen kunne egentlig vært skrevet for 50 år siden eller mer. Overraskende nok er det ingen som har diskutert denne grunnleggende todelingen i sokkel-opphav mellom tektoniske og sedimentære mekanismer. Andre sokkelklassifikasjoner bygger på morfologiske, litologiske, tektoniske, klimatiske og (sedimentære) prosessbetingete kriterier.

 

530x655 sokkeltyper3 sokkeltyper – sedimentær (øverst), kombinert sedimentær-strukturell (midten) og strukturell (nederst). Figur: William Helland-Hansen og Eva Bjørseth

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: