Onsdag 29.1.2020 - Uke 05
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Norske vulkaner, jordskjelv i Nord-Norge, prisvinnere innen geofag og jordhistoriens største deltaslette. Her er de ti mest leste sakene på geoforskning.no i 2019.


530x277 fig1POPULÆRT: Havård Stibseid og Anders Bjergas bidrag til formidlingskonkurransen om norske vulkaner i dyphavet var årets mest leste sak.

Vi oppsummerer årets ti mest leste saker:

1. Norges aktive vulkaner kan danne nytt land

Nesten alle vulkanutbrudd skjer i havet. En av de store uløste gåtene er hvor store utbruddene er, og hvor ofte de forekommer.

2. En drivkraft innen klimaforskning

Gjennom en livslang karriere har Eystein Jansen bidratt til ny og relevant kunnskap om tidligere tiders klima og stått bak etableringen av ny forskningsinfrastruktur.

530x394 Jansen alternativt bildeFoto: Ronny Setså

3. 200 år siden "Lurøyskjelvet"

Jordskjelvet som for 200 år siden rammet Helgelandskysten er en kraftig påminnelse om at heller ikke den tilsynelatende stabile norske fjellgrunnen er stabil og fullstendig trygg.

530x353 LurøyDass OlesenUtsikt fra Lurøyfjellet (685 m o.h.) Foto: Odleiv Olesen

4. Olje, jordskjelv og vakre strender

Et nylig avsluttet forskningsprosjekt har påvist en klar sammenheng mellom Nordlands høye jordskjelvaktivitet, utbredelsen av strandflaten og mangelen på letesuksess på deler av sokkelen.

530x344 VærøyFeltarbeid på Værøy i Lofoten. Foto: Morten Smelror / NGU fotoarkiv

5. En god ambassadør for geofaget

Reidar Müller fikk Toffenprisen for sin mangeårige innsats innen formidling av geologi til allmennheten.

530x409 mullerPris for formidlingsinnsats: Reidar Müller ble tildelt Toffenprisen under Vinterkonferansen i Bergen. Foto: Ronny Setså

6. Pris for forskning på magnetisme

Amerikanske AGU har hedret NTNU-professor Suzanne McEnroe med en pris knyttet til hennes akademiske arbeid innen forståelse og anvendelse av geomagnetisme.

530x337 McEnroeSuzanne McEnroe (nummer tre fra venstre), her fotografert under en endt doktorgradsdisputas ved instituttet. Foto: IGP NTNU

7. Jordhistoriens største deltaslette

Verdens og tidenes største deltaslette ble dannet i trias og dekker så godt som hele Barentshavet.

530x770 kart fig3Det skraverte området viser den omtrentlige utbredelsen av deltaslettene. Utbredelsen av dreneringsområdet er markert i svart (minimum, middel og maksimum). Illustrasjon: Klausen, Nyberg og Helland-Hansen, 2019

8. Utmerkelse til Haakon Fossen

UiB-professor og formidler Haakon Fossen tildeles prisen Distinguished Leadership Award for Internationals av University of Minnesota.

530x665 hf feltHaakon Fossen, her på Coloradoplatået hvor han benytter sine pedagogiske evner overfor studenter fra Universitetet i Bergen. Foto: Halfdan Carstens

9. Et kvantesprang for sjødeponi

Fem års forskning på sjødeponi har gitt økt forståelse rundt miljøkonsekvensene av deponering i norske fjorder. Forskningsbasert dokumentasjon gir på denne måten mineralbedrifter og myndigheter sterkere kort i kampen mot spekulasjoner og myter.

530x351 Nykos deltakere alternativ2Aivo Lepland (NGU), Raymond Nepstad (SINTEF Ocean), Per Helge Høgaas (SINTEF Industri), Olga Ibragimova (NTNU) og Morten Thorne Schaanning (NIVA). Foto: Ronny Setså

10. Ledende innen geofysisk forskning

NTNU er blant universitetene i verden som har publisert mest i tidsskriftet Geophysics.

530x399 TopplisteUniversitetene med flest bidrag i årene 2007 – 2017. NTNU er på fjerdeplass. Illustrasjon: Ioan Vlad 2018

Populære saker fra tidligere år

11. Hvordan vil gjenstående landheving påvirke landskapet?

Stavanger slukes i havet og Trondheimsfjorden blir en innsjø. Nye beregninger av havnivåendringer og landheving viser store endringer i Skandinavias landskap over de neste tusener år.

530x483 fig1Figur 1. Beregnet ny kystlinje (rød linje) ved landhevingens slutt. Dagens kystlinje er vist med sort heltrukken linje. Illustrasjon: Fjeldskaar og Amantov

12. Norskerenna og kystlandskapene

For å få det fulle bildet av det unike, norske kystlandskapet må vi se det i sammenheng med rennene og bankene på sokkelen, skriver Fridtjof Riis.

530x570 Riis 1Norden, topografi. Hvite piler: Renner, paleo-isstrømmer. Hvit strek: Strandflaten, etter H.Holtedahl. Rød strek: Høytliggende flate i Rogaland.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 513 b


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: