Tirsdag 7.4.2020 - Uke 15
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

 Romsonden InSight har gitt oss ny kunnskap den røde planet, deriblant har den påvist «marsskjelv» og tilstedeværelsen av magnetiserte bergarter.


530x374 InSightIllustrasjon av romsonden InSight på overflaten av Mars. Illustrasjon: IPGP/Nicolas Sarter

Romsonden InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) ble skutt opp mai 2018 og landet på Mars 26. november samme år.

Sondens primære formål har vært å undersøke Mars’ indre, og etter et drøyt år i drift, har resultatene begynt å bli publisert, deriblant fem artikler i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Blant InSights måleinstrumenter finner vi et seismometer (SEIS), sensorer for å måle vind og atmosfæretrykk, et magnetometer og en sonde for måling av varme i grunnen.

Sistnevnte instrument er ikke operasjonelt per nå, men de andre sensorene har allerede bidratt til ny kunnskap om geologien og aktive prosesser på Mars.

Marsskjelv

Seismometeret har påvist at også vår naboplanet jevnlig rystes av skjelv. Ifølge en oppsummerende artikkel fra romfartsorganisasjonen NASA, er Mars preget av flere, men mildere skjelv enn hva som har vært antatt.

SEIS har så langt registrert mer enn 450 seismiske signaler, hvorav de fleste trolig er skjelv, og de resterende støy (som følge av for eksempel vind). Det største skjelvet hadde en styrke på 4,0.

NASA skriver videre at den røde planeten var inne i en rolig seismisk periode da InSight landet, og det gikk flere måneder før den første hendelsen ble registrert. Mot slutten av 2019 ble det registrert om lag to seismiske signaler per dag.

Mars har ikke en aktiv platetektonikk, som er den viktigste kilden til rystelser på Jorda. Derimot mener NASA-forskerne at vulkansk aktivitet bidrar til å skape rystelsene som er målt. Også meteorittnedslag vil registreres.

Et par av skjelvene hadde sin opprinnelse i regionen Cerberus Fossae, et område der satellittbilder har påvist både skredaktivitet og tidligere lavastrømmer. De yngste lavastrømmene skal ha blitt oppsprukket som følge av skjelv for mindre enn to millioner år siden.

530x331 LandslideBildet viser skredvifter i et område med påvist skjelv. Foto: NASA

Magnetisme i undergrunnen

Mars hadde et fungerende magnetfelt for noen milliarder år siden. Det er altså for lengst forsvunnet, men bergartene i skorpen holder fortsatt rest-magnetisme, noe InSight nå har klart å måle fra overflaten.

Magnetiseringen starter på en dybde av ca. 60 meter under overflaten av Mars og fortsetter flere kilometer ned i dypet.

NASA har også tidligere målt magnetisme på Mars, men da fra en bane rundt planeten. De nye målingene er mye mer detaljerte.

Forskerne har også oppdaget at styrken av magnetismen varierer i løpet av et døgn, og «pulserer» rundt midnatt. Én hypotese er at dette kan skyldes hvordan solvinden interagerer med atmosfæren på Mars.

530x338 SEISSkissen viser InSight på overflaten av Mars. SEIS måler rystelser i bakken, og en sonde skal snart måle varme. Illustrasjon: NASA

Kjernespørsmålet

InSight har to innebygde radioer. Den ene benyttes til kommunikasjon, mens den andre er designet for å registrere hvordan Mars «vingler» mens den spinner rundt sin egen akse.

Vinglingen kan fortelle oss hvorvidt kjernen i planeten er fast eller flytende, og om kjernen er fast, vil vinglingen være mindre enn om den er flytende. Etter et fullt Mars-år (to år på Jorda), kan forskerne ha nok data til å svare på dette spørsmålet.

Les mer om de nye dataene på NASAs nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0520


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: