Mandag 21.9.2020 - Uke 39
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

En gneis ved Femmilsjøen på Ny-Friesland holder tittelen Svalbards eldste stein med en alder på ca. 2 700 millioner år. Men uoffisielt finnes det en eldre stein i Longyearelva.


530x353 Raudfjordneis foto Per Inge Myhre Norsk Polarinstitutt 1500x1001Gneis i sitt rette element i Raudfjorden nord på Svalbard. Foto: Per Inge Myhre/Norsk Polarinstitutt

På et SIOS-arrangement i Longyearbyen nylig kom det spørsmål om hva som er Svalbards eldste stein. For en som har gamle steiner som yrke er det bestandig hyggelig med den slags spørsmål.

Geolog Malte Jochmann, som var til stede, visste at svaret er 2 709 millioner år (pluss/minus 28 millioner), og at selve steinen er en gneis ved Femmilsjøen på Ny-Friesland.

2 700 millioner år gamle steinkorn

På den tida som Femmilsjøen-gneisen stammer fra (neoarkeikum) var hoveddelen av kontinentene vi kjenner på Jorda i dag allerede på plass. Vi finner en god del synlige bergarter med denne alderen og eldre i alle verdenshjørner, for eksempel i Skandinavia og Grønland er det store områder.

En del steder er de eldste bergartene delvis borte eller at det ligger yngre bergarter på toppen, og på Svalbard er det bare ved Femmilsjøen hvor det er funnet stein som er så gammel. Men om du plukker opp en neve sand fra elvebredden i Bjørndalen, vil det være noen korn som er 2 700 millioner år.

Longyearelva – forurenset av fastlandsstein

Det finnes riktignok enda eldre stein på Svalbard i form av 40 000 tonn som ble brukt til å sikre breddene til Longyearelva. Svalbardposten rapporterte i fjor sommer at dette er byggestein skipet opp fra et steinbrudd ved Varangerfjorden i Finnmark.

Her finnes Norges eldste stein, litt over 3 000 millioner år gammel. Longyearelva er altså nå forurenset av fastlandsstein, men det får så være.

530x398 Finnmarkgneis foto Per Inge Myhre Norsk Polarinstitutt scaledFinnmarkgneis fraktet og plassert i Longyearelva av mennesker. Foto: Per Inge Myhre/Norsk Polarinstitutt

Nansen: God byggestein på Nord-Spitsbergen

I sin bok «En ferd til Spitsbergen» fra 1920 skriver polfarer og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen om muligheter for utbygging i Longyearbyen. Lokal sandstein er løs og dårlig egnet som byggestein, det må suppleres med stein av bedre kvalitet.

Han påpeker at spesielt Nord-Spitsbergen har mye god byggestein, men at det sikkert koster mindre å skipe stein fra fastlandet. Nansen konkluderte dermed med akkurat det som nå er en realitet, men la oss allikevel ta en tur nordover:

På grunn av platetektonikk har både Femmilsjøen-gneisen og de andre kontinentene drevet rundt på kloden i milliarder av år, og mange har sikkert hørt tale om at Svalbard en gang lå sør for ekvator. På turen nordover var øygruppa med på flere kollisjoner med andre kontinenter.

530x397 Geolog Per Inge Myhre Norsk Polarinstitutt 1500x1125Kronikkforfatter Per Inge Myhre. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Svalbard kolliderte med andre kontinenter

Geologiske forskere prøver å finne ut mer om dette, og i fjor sommer gjorde folk fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Oslo, Norges geologiske undersøkelse, Norges tekniske naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Nebraska feltarbeid i Raudfjorden og Kongsfjorden.

Stripene som kjennetegner Svalbardgneis her stammer fra en fjellkjede som heter Kaledonidene og var på størrelse med Himalaya. I silurtida, for 420 millioner år siden, dominerte denne fjellkjeden landområdene vi i dag finner rundt Nord-Atlanteren.

Under tykke lag med fjell blir det varmt, og mineralene begynte å skille seg ut i lyse og mørke lag av gneis. Etter hvert som fjellkjeden var blitt så høy at den begynte å kollapse under sin egen vekt fikk vi bevart ras-vifter, elvesystemer og innsjøer inne på kontinentet.

Dette vet vi fordi vi finner rødt berg og sandstein som har gitt navn til Raudfjorden, Raudvika og flotte geologiske stedsnavn som Konglomeratodden.

Gjennom å studere arkitekturen til fjellkjeder dukker det stadig opp ny viten om kontinentene vi trør rundt på, og Svalbardnaturen rundt oss. Det er godt å vite.

Kronikken ble første gang publisert i Svalbardposten.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Seminarsnacks


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: