Tirsdag 7.4.2020 - Uke 15
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Nye korrelasjoner av sedimenter fra Danmark og Nordsjøen til midt-norsk kontinentalsokkel og Norskehavet viser at det var et åpent strede mellom Nordsjøen og Norskehavet også i sen miocen til tidlig pliocen.


530x803 Fig 6Paleogeografisk rekonstruksjon av Nordsjøområdet i miocen med oversikt over korrelerte brønner og borehull.

Vi har korrelert øvreoligocene og miocene delta- og sokkelsedimenter fra Danmark med liknende sedimenter i Nordsjøen og på midt-norsk kontinentalsokkel basert på Sr-isotop-, bio- og seismisk stratigrafi.

Resultatene er med på å bekrefte at det også i mellommiocen til tidlig pliocen var et åpent strede mellom Nordsjøen og Norskehavet. Dette stredet var den eneste passasjen for sjøen inn til Nordsjøbassenget.

Andre geologer har imidlertid hevdet at det kan ha eksistert en landbro som medførte at Nordsjøen var lukket. Debatten rundt dette kan leses blant annet her.

Korrelasjonen bygger på data fra 94 prøver fra 18 borehull og blotninger fra en kontinuerlig lagpakke av øvreoligocene til undremiocene, hovedsakelig deltasedimenter i Danmark. Dataene er basert på analyse av strontiumisotoper, foraminiferer, Bolboforma, pyrittiserte diatomeer og dinoflagellatcyster.

Disse dataene ble brukt til å korrelere med tidligere publiserte, tilvarende data fra norske brønner og borehull i tillegg til en brønn fra den britiske sektoren av Nordsjøen. Dateringene av de danske Brejning-, Vejle Fjord-, Klintinghoved-, Arnum- og Odderup-formasjonene gav aldre på 25,7 til 15,5 millioner år før nåtid.

Disse sedimentene korrelerer med en rekke litostratigrafiske enheter i den norske og den britiske delen av Nordsjøen og på midt-norsk kontinentalsokkel. Disse inkluderer leirrike deler av Hordalandsgruppen i sentrale, sydøstlige og nordlige deler av Nordsjøen, Hutton-sand (uformell; Shetlandsplattformen), Skadeformasjonen (nordlige Nordsjøen) og Bryggeformasjonen (midtnorsk kontinentalsokkel).

Bolboforma i Ørnhøj- og Gram-formasjonene i borehullet fra Rødding (sydlige Danmark) er av senmiocen alder og korrelerer med nedre del av Utsiraformasjonen (nordlige Nordsjøen), nedre del av Moloformasjonen (midtnorsk kontinentalsokkel), midtre/øvre del av Kaiformasjonen (midtnorsk kontinentalsokkel) og ODP-borehullene på Vøringplatået i Norskehavet.


Eidvin et al. 2019. Correlation of the Upper Oligocene–Miocene deltaic to shelfal succession onshore Denmark with similar deposits in the northern North Sea and Norwegian Sea shelf based on Sr isotope-, bio- and seismic stratigraphy—a review, Norwegian Journal of Geology 99 (4) Lenke

530x296 fig4Sr-dateringer av litostratigrafiske enheter i den norske delen av Nordsjøen.

530x297 fig5Kurve som viser strontiumisotoputviklingen i havet fra 25 til 5 millioner år før nåtid. 87Sr/86Sr-forholdet (y-aksen) og korresponderende aldre (x-aksen) for de norske Skade, Eir (uformell) og Utsira formasjonene, og de danske Brejning, Vejle Fjord, Klintinghoved, Arnum og Odderup formasjonene samt den britiske Hutton-sand (uformell).

530x407 fig2Kart som viser brønner og borehull på norsk kontinentalsokkel.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0520


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: