Fredag 3.7.2020 - Uke 27
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

I Norskehavet har vi funnet undersjøiske fjell som er belagt med sjeldne grunnstoffer.


530x279 ManganskorpeA) Fjellskråning dekket av manganskorpe. B) Et 20 cm langt snitt gjennom skorpen. Foto: Rolf B. Pedersen

Vi er i Norskehavet på 3 000 meters dyp. Foran oss befinner det seg en bratt fjellvegg som danner foten av et 1 200 meter høyt, undersjøisk fjell. Ved hjelp av de kraftige lyskasterne til Ægir6000 - vår fjernstyrte undervannsfarkost - skimter vi en liten del av fjellveggen. Er det lava vi ser? Formene kan utvilsomt minne om det.

Vi bruker robotarmen til å risse forsiktig i overflaten - den er brunsvart og myk. Motorsagen hentes frem fra verktøykassen. Diamantkjedet skjærer seg 20 cm ned i et porøst materiale før det plutselig treffer et hardt underlag. Vi forstår umiddelbart hva vi har sett - hele fjellsiden er belagt med manganskorpe.

Skorpen består for det meste av jern og mangan, men den har også høye konsentrasjoner av en rekke grunnstoffer som er viktig for moderne teknologi: kobolt, nikkel, tellurium, scandium og sjeldne jordgrunnstoffer.

Det er store fjellområder i Norskehavet, og vi har allerede påvist manganskorpe mange steder.  Manganskorpene representerer derfor en potensiell fremtidig kilde til viktige grunnstoffer.

Manganskorpene dannes ved at jern og mangan som er oppløst i sjøvann felles ut på fjellsider som oksid- og oksihydroksidmineraler. Mineraloverflatene fungerer som kontaktlim for en rekke andre grunnstoffer som trekkes ut fra sjøvannet ved det vi kaller adsorbsjon.

Grunnstoffene tilføres sjøvannet fra ulike kilder. En del kommer fra kontinenter der bergarter forvitrer og elementene føres ut i havet med elver. Hydrotermal aktivitet langs midthavsrygger tilfører en rekke grunnstoffer fra havbunnskorpen til havet, og sedimenter på havbunnen er en tredje kilde.  

Dette visste du ikke...

 

I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

 

Rolf Birger Pedersen, professor og leder for K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen utfordrer Jostein Bakke, professor ved Institutt for geovitenskap ved UiB. 

530x378 PedersenFoto: Stian Servoss

Manganskorper dannes svært sakte. Veksthastigheten til skorpene som finnes i Norskehavet er ennå ikke bestemt, men i andre havområder varierer vekstratene fra under en millimeter til noen få millimeter pr. million år.

Skorper som har en tykkelse på 20 centimeter kan dermed ha blitt dannet i løpet av 20 millioner år. Det undersjøiske fjellandskapet som skorpene vokser på, må derfor ha vært stabilt over mange millioner år. Dette står i kontrast til landskapet vi har på land, der forvitring og erosjon fører til store endringer over slike tidsperioder.

Over millioner av år bygges manganskorpene lag på lag. Hver millimeter reflekterer sammensetningen til sjøvannet på den tiden laget ble avsatt, ikke ulikt ringer i et tre.

Skorpene forteller derfor en historie om vannmassene i Norskehavet og hvordan disse har endret sammensetning gjennom millioner av år. Akkurat nå går forskere gjennom denne historien – millimeter for millimeter – for å avdekke viktige endringer i havmiljøet.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0720


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: