Onsdag 13.11.2019 - Uke 46
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

NedslagetSlik kan det ha sett ut da en asteroide slo ned utenfor Yucatánhalvøya i Mexico for 65 millioner år siden. Nedslaget er kjent for å ha utryddet dinosaurene. Illustrasjon: Wikimedia Commons

Under masseutryddelsen i overgangen mellom kritt og paleogen for ca. 65 millioner år siden forsvant 75 prosent av jordens arter, deriblant dinosaurene. En asteroide som slo ned utenfor Yucatán-halvøya i Mexico har lenge blitt pekt ut som den store syndebukken.

Men ikke alle forskere er enig i at asteroiden alene kunne ha forårsaket en så enorm utryddelse. Mange har også pekt på høy vulkansk aktivitet i Deccan-trappene India som forløp seg for 68 – 60 millioner år siden.  

En artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology peker på at disse hendelsene kombinert kan ha skapt massedøden.

150 000 år før asteroiden traff

Artikkelforfatteren Thomas Tobin ved Universitetet i Washington, USA, har undersøkt sedimentære bergarter på Seymourøya nær Antarktis. Disse sedimentene var avsatt i et grunt hav i kritt, og han observerte at en rekke skalldyrarter forsvant i et lag av samme alder som asteroidenedslaget.

40 meter under dette laget fant Tobin et lag som vitnet om en yngre masseutryddelseshendelse ca. 150 000 år tidligere. Dette laget er av samme alder som den maksimale vulkanske aktiviteten i Deccan-trappene i India.

NedslagetNy forskning antyder at masseutryddelsen ved overgangen mellom kritt og paleogen skyldes en kombinasjon av høy vulkansk aktivitet i deccan-trappene og asteroidenedslaget i Mexico. Bildet viser basaltlagene i deccan-trappene nær Mumbai i India. Foto: Wikimedia Commons

Først i dypet, så i overflaten

Artikkelforfatteren fremholder at kombinasjonen av de to hendelsene innenfor et relativt kort tidsintervall kan forklare hvorfor så mange av verdens arter døde ut. De to begivenhetene virket dessuten komplementært ved at de førte til undergang i to forskjellige miljøer.

Isotopanalyser viser at temperaturen i polhavene steg med ca. 7 °C under vulkanismen, trolig som følge av global oppvarming. Dette skal ha ført til økt biologisk aktivitet og forbruk av oksygen i dyphavet, som etterhvert ledet til oksygenfattig havbunn og massedød.

Mens vulkanismen påvirket livet i dyphavet, skal det etterfølgende asteroidenedslaget ha utryddet mange av artene i overflatevannet i havene.

Et viktig bidrag

- Hvilken rolle Deccan-trappene i India har spilt i forhold til masseutryddelsen har lenge vært et følsomt og omdiskutert tema i forskermiljøet, forteller Henrik Svensen, seniorforsker ved Geologiske prosessers fysikk (PGP).

svensen henrik authorSvensen mener derfor artikkelen er et viktig bidrag ettersom det dokumenterer en tidlig masseutryddelse i forkant av kritt-paleogen-overgangen som korrelerer med den største fasen av vulkanisme i Deccan-trappene.

Henrik Svensen er seinorforsker ved Geologiske prosessers fysikk (PGP) på Universitetet i Oslo. Foto: Henrik Svensen

Svensen påpeker samtidig at det fortsatt er en del løse tråder som må nøstes opp i forhold til hva som skjedde i etterkant av vulkanismen.

- Tobin kommer ikke med en overbevisende mekanisme som knytter sammen vulkanisme og global oppvarming, dette er noe som bør undersøkes videre, mener Henrik Svensen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 713


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: