Tirsdag 19.1.2021 - Uke 03
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Månens bane rundt jorda påvirker trykkforholdene på havets bunn. Flo gir reduserte gasslekkasjer, og fjære gir økt lekkasjeaktivitet.


530x307 SkisseSkissen viser gasslekkasjer fra havbunnen ved flo og fjære. Illustrasjon: Sultan med flere, 2020

Forskerne ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet jobber stadig med å øke vår kunnskap om metangassens tilstedeværelse og oppførsel under havbunnen i arktiske strøk.

Gjennom ulike prosesser er det i hovedsak to faktorer som styrer metanlekkasjer fra havbunnen; trykk og temperatur. For eksempel vil en økning i temperaturen i sjøvannet nær havbunnen være med på å tine gasshydrater – fryst gass – som igjen bidrar til at gass kan slippe ut.

I en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Communications har forskere ved CAGE, Institutt for geovitenskap ved UiT og Norges geologiske undersøkelse (NGU) sammen med en fransk forsker sette nærmere på den andre faktoren – trykk.

Undersøkelsene i studien ble gjort langs Svalbards vestlige margin, sørøst og nordvest for Vestnesaryggen, et område CAGE-forskerne har studert i en årrekke.

Her eksisterer metan både som gasshydrater og i fri form, med kontinuerlige lekkasjer gjennom havbunnen. Gasshydrater er «fryst» naturgass (metan) og vann som eksisterer under visse trykk- og temperaturbetingelser, typisk på grunne dyp i kalde strøk.

Vestnesaryggen regnes som et svært dynamisk gasshydratsystem som påvirkes av varme- og væskestrømmer fra den nærliggende midthavsryggen.

530x299 UtslippVisualisering av gasslekkasjer fra havbunnen. Illustrasjon: Skjermbilde fra datavisualisering gjort av Andreia Plaza Faverola

Resultatene fra studien viser at månens bane rundt jorda påvirker mengden metangass som lekker ut fra havbunnen.

CAGE-forsker og én av forfatterne bak forskningsartikkelen Andreia Plaza Faverola forteller i en sak på nettsidene til CAGE at dette skyldes tidevannseffekten. Denne styrer hvor høy vannsøyle som til enhver tid ligger over et punkt på havbunnen. Ved flo vil mengden vann over et gitt punkt på havbunnen være større og dermed bidra med et høyere trykk.

Høyt trykk reduserer mengden lekkasjer, mens et relativt lavt trykk (fjære) gir en økning i lekkasjer. Det er gassen som ligger i sedimentene nær havbunnen som er mest sensitiv for trykkendringene.

- Dette er første gangen denne prosessen har blitt observert i Polhavet. Det innebærer at små trykkendringer kan slippe ut store mengder metan. Dette er en «game-changer», sier Jochen Knies, én av medforfatterne.

Målingene ble gjort ved hjelp av et piezometer (trykkmåler) som registrerte trykk og temperatur i porene i sedimentene under havbunnen vest for Svalbard over en periode på fire dager.

Målingene ble gjort i et område der det ikke tidligere var registrert gasslekkasjer.

530x361 CruiseTrykkmåleinstrumentet hentes opp fra havbunnen under et tokt i fjor høst. Foto: Skjermbilde fra video - Andreia Plaza Faverola

- Dette forteller oss at gasslekkasjer fra havbunnen er mer utbredt enn hva vi har sett ved å bruke tradisjonelle sonarmålinger. Gassutslipp som har en varighet på noen timer om gangen vill ikke kunne registreres med mindre vi har et permanent måleutstyr på stedet, sier Plaza Faverola.

Observasjonen innebærer at mengden av dagens gassutslipp i Arktis kan være underestimert.

En høyere vannsøyle over et gitt område på havbunnen ser altså ut til å redusere gassutslippene. Et viktig spørsmål er dermed om økte globale havnivåer kan bidra til å redusere fremtidige utslipp.

Forskningen er en del av forskningsprosjektet SEAMSTRESS.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Renhold


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: