Mandag 12.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Satellittjenesten InSAR Norge har hjulpet geologer å finne hittil ukjente ustabile fjellpartier. Tjenesten er fritt tilgjengelig for alle.


530x447 RollaBrustinden på Rolla i Troms og Finnmark viser bevegelser på opptil to centimeter per år. Illustrasjon: NGU / InSAR Norge

- Satellittjenesten ble lansert for norske brukere høsten 2018 og dekker hele Norge med 3,8 milliarder målepunkter.

Det sa seniorforsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU) John Dehls under et foredrag på Norsk Geologisk Forenings (NGF) Vinterkonferanse tidligere i januar.

InSAR (Inferometric synthetic aperture radar) er en teknologi der satellitter tar et bilde av samme område på bakken gjentatte ganger over tid. Eventuelle endringer i bildene vil kunne fortelle at det har vært bevegelser i jordskorpa.

Teknologien har eksistert i mange år, men dataene har tidligere hatt lav oppløsning og vært svært kostbare.

Nå kan teknologien måle endringer på millimeterskala over hele landet, og dataene er tilgjengelig for alle interesserte på InSAR Norge.

Mer enn 100 ustabile fjellpartier oppdaget

Satellittjenesten har i hovedsak to bruksområder; overvåking av ustabile fjellpartier og innsynking i bebygde strøk.

Siden InSAR Norge ble lansert, har forskerne ved NGU oppdaget mer enn 100 nye fjellpartier som er i bevegelse.

Alle ustabile fjellpartier som blir oppdages, blir fortløpende lagt inn i NGUs database.

530x448 databaseNGUs database over ustabile fjellpartier oppdateres fortløpende. Illustrasjon: NGU

Ifølge NGU-forsker Marie Bredal, som også holdt foredrag under konferansen, er de fleste av de nye fjellpartiene lokalisert på nordvestlandet og i Troms og Finnmark.

Ett eksempel er Reinbenkan ved Porsangerfjorden, et fjellparti som helt tydelig viser tegn til å sige ned i fjorden. Innsynkingen er ca. én centimeter per år, og denne bevegelsen kan ha foregått de siste 8 000 årene.

Allerede kjente ustabile fjellpartier kan mye lettere overvåkes med oppdaterte målinger på årlig basis.

- Dette har blitt et viktig verktøy for kartlegging av slike områder, spesielt har forskere i NGU og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nytte av målingene, men også andre organer og institusjoner som for eksempel Statens vegvesen kan nyttiggjøre dem, fortsatte Dehls.

530x274 OsmundnesetDet ustabile fjellpartiet Osmundneset ved Hyefjorden i Vestlandet beveger seg opptil 0,5 centimeter per år. Illustrasjon: NGU / InSAR Norge

Menneskeskapt innsynking

InSAR-målingene kan også brukes til å overvåke innsynking og setninger i urbane strøk, og Dehls presenterte en rekke eksempler på dette blant annet fra Bjørvika og Skøyen i Oslo, og fra Trondheim havn.

- Metoden fungerer svært godt i byer, der radarsignalet fra satellittene reflekteres av bygninger og veier. Vi har i flere år brukt satellitter til å måle innsynkning i byer, for eksempel i Bjørvika i Oslo. Der er det innsynkning på opp til 2-3 cm/år, uttalte Dehls i en tidligere sak på geoforskning.no.

Seniorforskeren påpekte at også menneskelig aktivitet utenfor byen setter sine spor i jordoverflaten, for eksempel kan innsynking oppstå i forbindelse med bygging av nye vannkraft verk, eller ved uttak av malm fra dagbrudd.

Prøv InSAR Norge her

530x412 BjørvikaBjørvika i Oslo synker inn med mer enn én centimeter per år. Illustrasjon: NGU / InSAR Norge

Ikke egnet for kvikkleire

På spørsmål om hvorvidt InSAR-tjenesten kan benyttes som et varslingssystem for potensielle kvikkleireras, svarte Dehls at dette dessverre ikke er mulig. Spørsmålet ble stilt i lys av det fatale skredet i Gjerdrum som fant sted én uke før konferansen.

- Men vi jobber mot å kunne levere hyppigere målinger av urbane områder og ustabile fjellpartier.

Utvides til Europa

Ifølge Dehls skal forskerne også ta i bruk maskinlæring på dataene for å kunne oppdage relevante endringer over tid og endringer i oppførsel. Dette kan bidra til bedre overvåking av områder som står i fare for å utvikle seg til noe mer enn naturlig eller ufarlig innsynking.

Til sist nevnte seniorforskeren at det jobbes med et liknede satellittjenestetilbud for hele Europa kalt European Ground Motion Service som skal være basert på den norske modellen. Norge har vært involvert i prosessen, og vil dessuten fra og med februar 2021 også levere data for Sverige.

Tjenesten ble lansert av NGU, NVE og Norsk Romsenter, og baserer seg på bilder av de europeiske Copernicus-programmets Sentinel-1-satellittene. Til det landsdekkende datasett brukes bare data fra måneder med lite snødekke, det vil si juni - oktober, for å minimere problemer med målingene på grunn av snø.

Datasettet oppdateres en gang i året på høsten når data fra sommerhalvåret er innsamlet og prosessert. I en fremtidig utgave av datasettet vil det bli brukt data fra hele året i byområder.

11. mars inviterer NGU til et gratis webinar som gir en innføring til karttjenesten gjennom praktiske eksempler og demonstrasjoner. Les mer om webinaret og meld deg på her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: