Droner er et viktig verktøy når forskerne ved UNIS skal kartlegge isbreer. Målet er å bedre forstå hvordan klimaendringer påvirker breene.
Bildet viser fronten av Tunabreen og dens mange sprekker. Foto: Richard Hann (NTNU/UNIS)
I fjor høst reiste et knippe forskere ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) med båt til Tunabreen i Tempelfjorden.
Tunabreen er en oppsprukket tidevannsbre som terminerer i fjorden. Breen er en kalvingsfront, som innebærer at den mister store deler av massen ved at isblokker faller ned fra fronten og ut i fjorden.
I 2004 rykket Tunabreen raskt frem (en såkalt surge). Siden har brefronten trukket seg tilbake.
LES OGSÅ: Har våknet til live
UNIS-forskerne har i stadig større grad begynt å ta i bruk droner til kartlegging av isbreer. Én av fordelene er at droner bidrar med bedre oversikt og gjør hele breen mer tilgjengelig.
Tunabreen ligger om lag én times båttur fra Longyearbyen. Foto: Richard Hann (NTNU/UNIS)
Det er samtidig utfordringer knyttet til bruk av droner, blant annet kan kaldt vær med mye vind gjør flyvningen vanskelig. Forstyrrelser av GPS-signaler og atmosfærisk ising er også utfordringer forskerne må ta høyde for.
Dataene fra kartleggingen i felt brukes for å studere isbreens sprekker og deres effekt på smeltingen av breen. Sprekkene gjør at breens overflate blir større og eksponerer dermed mer av isen til overflatetemperaturene. Høyere temperaturer fører til at oppsprukkede isbreer tiner mer enn ikke-oppsprukkede isbreer.
