Mandag 12.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Alle har hørt om kvikksand og kvikkleire, men visste du at også morener kan være kvikke?


530x297 bildeSommeren 2019 ble det utført gravearbeid nedenfor Gravarhovda, Dagali. Under gravingen «kollapset» morenemassene, og gravemaskinene sank ned 4 – 5 meter. Det er 6 – 7 meter ned til fast fjell. Foto: Arild Valsø

Regnet faller fra himmelen og treffer bakken. Om nedbørsvannet lander i et område med en sandig jordart, vil det normalt sive ned i grunnen.

Men noen ganger er trykket i grunnvannet så høyt at porevannet presses oppover. Dette artesiske trykket i porevannet kan føre til dannelsen av kvikksand ved at mye av vekten fra overliggende masser overføres på porevannet.

Da reduseres trykket på partikkelkontaktene. Under slike artesiske forhold vil kornskjelettet være dårligere pakket, det vil si nærmere en «kubisk» kulepakning enn en «rombisk», og jordarten har da høyere porøsitet med mer porevann, og kornskjelettet er sårbart for økt og vibrerende belastning. Vi får kvikksand.  

Dette kan også skje i moreneavsetninger. Under utgraving av infiltrasjonsgrøfter for et hyttefelt ved Gravarhovda i Dagali, Hol kommune, ca. 1 100 meter over havet (moh.) merket føreren at gravemaskinen sank, og han måtte berge seg ut.

En ny gravemaskin ble tilkalt for å berge den første, men den sank også. Likeså med den tredje (!).

Spesialutstyr måtte skaffes til bergingsaksjonen. Heldigvis kom alle uskadet fra hendelsene.

Gravarhovda (ca. 1 150 moh.) smeltet først ut av isbreen i området (ble en «nunatak»), mens breen fylte dalførene på begge sider.  En smeltevannsdam dannet seg mellom Gravarhovda og isbreen, og morenemasser skled fra breoverflaten og ned i dammen.

Dette visste du ikke...

 

170 Bilde2I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

 

Håkon G. Rueslåtten utfordrer Odleiv Olesen, forsker ved Norges geologiske undersøkelse.

Foto: Otto Skovholt

 

Massene ble løst pakket, og fikk beholde det meste av finstoffet, i motsetning til utsmeltingsmorenen nede i dalen.

Analyser viste at morenemassene på gravestedet hadde noe høyere innhold av silt og leire (partikler finere enn 0,063 millimeter) enn morener nede i dalen, men mineral- og bergartssammensetningen var den samme. På toppen av morenen ligger et 25 centimeter tykt sandlag med droppsteiner fra isflak i dammen.

I de vel ni tusen årene etter avsmeltingen ble det dannet nesten en meter tykke torvmyrer ovenfor og på gravestedet, med noen små myrtjern ca. 10 høydemeter ovenfor gravestedet. De leder vann til stedet gjennom myr- og morenejord, og skaper full vannmetning og (svakt) artesisk trykk i morenemassen.

Dette, sammen med en ustabil «kulepakning» av partiklene i morenemassen, førte trolig til kollaps i kornskjelettet under vekten og vibrasjonene fra gravemaskinene. Innholdet av leir og silt i morenemassen gjør at den drenerer dårlig (lav permeabilitet). Dette førte til at massene mistet sin bæreevne.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: