Mandag 10.5.2021 - Uke 19

Samarbeidspartnere

Norske forskere har kartlagt en varmeperiode for drøyt 14 000 år siden der store mengder is brakk av i norske farvann. Havnivået steg opptil 14 meter over en periode på drøyt 300 år.


530x771 20ka isdekkeKartet viser utbredelsen av isdekket ved nær maksimal utbredelse for 20 000 år siden. Illustrasjon: Hughes et al., 2015

- Resultatene viser at selv en gigantisk innlandsis kan forsvinne raskt når klimaet endrer seg, særlig om den hviler på havbunn. 

Det sier Jo Brendryen, forsker ved Institutt for geovitenskap, Bjerknessenteret og K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB) i en sak på Bjerknessenteret nettsider.

Sammen med flere av sine UiB-kolleger publiserte Brendryen i fjor en artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience der de hevder at store mengder is brakk av fra isdekket som lå over Skandinavia. Isen smeltet i Norskehavet og Polhavet og bidro til betydelig havnivåstigning.

Innlandsisen som dekket vår del av verden var på sitt største i utbredelse og tykkelse for drøyt 20 000 år siden. Da var det totale arealet av det eurasiske isdekket tre ganger dagens isdekke på Grønland.

LES OGSÅ: Samler vår kunnskap om isdekket

LES OGSÅ: Oppbygningen og tilbaketrekningen av idekket

Fo 14 650 år siden ble det brått mye varmere. Det har tidligere vært antatt at den delen av «vårt» isdekke som lå over Barentshavet og kontinentalsokkelen på den tiden var borte. Havnivåstigningen under varmeperioden har dermed vært forklart av smeltevann fra innlandsisen over Nord-Amerika og fra Antarktis.

Men UiB-forskernes resultater forteller en annen historie.

De har gjort nye undersøkelser av tidligere daterte fossiler i havbunnssedimentene med fokus på hvordan karbon-14-datering (14C) gir en viss forskyvning i tid. Forholdet mellom en 14C-alder og den virkelige alderen varierer, dette gjelder spesielt i havet.

Brendryen og hans kolleger har utarbeidet en ny omregningskurve for dette forholdet basert på kalkskall fra havbunnen som er sammenliknet med kjente 14C-dataserier fra andre steder i verden.

530x610 BrendryenJo Brendryen, her med en prøvetaker som kan hente opp sedimenter fra havbunnen. Foto: Sven Le Moine Bauer

– Hvis man har tatt skjell fra en morene på kontinentalsokkelen, målt 14C og brukt de gamle kurvene til å kalibrere alderen, har man fått 1 500 – 1 700 år feil, forklarer Brendryen. 

Denne forskyvningen innebærer altså at det trolig fortsatt befant seg et isdekke over Barentshavet og norsk sokkel under varmeperioden for 14 650 år siden. Det betyr videre at det over en periode på drøyt 300 år var store mengder is som brakk av og smeltet i norske farvann, og at dette har bidratt betydelig til havnivåstigningen på den tiden.

I løpet av 300 - 500 år steg havet 12 – 14 meter. Isen fra Barentshavet og norsk kontinentalsokkel kan ha bidratt med 5 – 8 meter havnivåstigning med et gjennomsnitt på 1,6 centimeter per år.

Dagens isstrømmer i Vest-Antarktis og ved kysten av Grønland deler fellestrekk med det gamle isdekket over Barentshavet gjennom at det i begge tilfeller er landis som strømmer utover havbunnen. Sjøvann som trenger under isen, kan bidra til raskere avsmelting.

- Det er svært usikkert hvordan dagens innlandsis på Grønland og i Antarktis vil reagere i et varmere klima. Vi trenger mer kunnskap om hvordan iskjempene oppfører seg når de vekkes, avslutter Jo Brendryen.

Les mer på Bjerknessenterets nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Akademisk skyldfølelse


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: