Tirsdag 30.11.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Polhavet kan ha vært dekket av tykk is og vært fri for salt minst to ganger under de siste istidene.


530x298 ArtisticKunstnerisk fremstilling fra Polhavet dekket av is. Illustrasjon: Martin Künsting

Under de siste istidene var vår del av verden gjentatte ganger dekket av tykke lag med is. Isdekkene som lå over kontinentene kunne være flere kilometer tykke, mens isen over havområder gjerne var tynnere.

Forskere ved tyske Alfred Wegener Institut (AWI) og MARUM har over en årrekke gjort undersøkelser som nå har kulminert i ny forståelse av hvordan istidene påvirket Polhavet.

De hevder at isdekkene på den nordlige halvkule også lå over Polhavet, én gang for 150 000 – 130 000 år siden, og også for 70 000 – 60 000 år siden. I begge disse periodene ble ferskvann akkumulert under isen helt til havet var fritt for saltvann.

Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Nature.

Sentralt i forskningsarbeidet står ti sedimentkjerneprøver og én viktig indikator. I begge periodene var indikatoren fraværende.

I en pressemelding fra AWI forklarer en av forskerne bak studien, Walter Geibert, at uran brytes ned til isotopet 230Th (thorium) i saltvann. Isotopet akkumuleres på havbunnen, og har en svært lang levetid med en halveringstid på 75 000 år.

Dette isotopet manglet i sedimentene som var avsatt i de gitte periodene i alle kjerneprøvene, og forskerne har ingen annen forklaring enn at Polhavet til de tidene besto av ferskvann i flytende og fast form.

Artikkelforfatterne anser denne forklaringen som plausibel med tanke på at verdenshavene stod 130 meter lavere enn i dag under istiden (mye av vannet lå på land i form av is). Videre mener de at de store isdekkene hindret sirkulasjonen i og ved Polhavet.

530x417 skisseSkissen viser Polhavet og hvordan området går fra å bestå av ferskvann til saltvann kommer inn og ferskvann transporteres ut. Illustrasjon: Martin Künsting

- Disse resultatene innebærer en stor endring i vår forståelse av Polhavet under istidene. Så vidt vi vet, er dette første gangen at et Polhav bestående utelukkende av ferskvann, ikke bare én gang, men to ganger, har blitt foreslått, uttaler Geibert.

Da klimaet ble mildere og isdekkene krympet, kan ferskvannet ha sluppet ut til verdenshavene via De nordiske hav. Forskerne mener dette kan forklare en rekke klimaendringer som er kjent fra disse periodene.  

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: