Mandag 16.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forskere ved Universitetet i Tromsø har samlet 4D seismikk i havet vest for Svalbard for å avsløre om gasshydratforekomstene tiner.


530x326 AndrewAndrew James Smith er deltaker i prosjektet Geosystem 3D Seismic Imaging som blant annet undersøker forekomstene av gasshydrater i arktiske strøk. Foto: Andrew James Smith

- Det finnes enorme mengder frossen metangass - gasshydrater - i arktiske farvann. Vår hypotese er at gasshydratene tiner i takt med at havtemperaturen stiger, forteller Andrew James Smith, stipendiat ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø (UiT).

Smith har gjennom det norsk-amerikanske utvekslingsprogrammet Fulbright fått støtte til ett års forskningsopphold ved UiT. Han har siden i sommer jobbet i prosjektet Geosystem 3D Seismic Imaging (G3), som er et samarbeid mellom UiT, Universitetet i Bergen, Norges geologiske undersøkelse og P-Cable Seismic AS.

G3 har som formål å skape en ny nasjonal infrastruktur for innsamling av tredimensjonale seismiske data med høy oppløsning. Et av fokusområdene er å undersøke eksistensen av og dynamikken til gasshydrater på og under havbunnen.

530x387 kartKartet (innfelt) viser posisjonen til Vestnesaryggen, og hvor forskerne har samlet inn seismikk. Illustrasjon: Bünz et al., 2012

I 2010 samlet forskerne høyoppløselig 3D seismikk på Vestnesaryggen vest for Svalbard. Dette ble gjentatt sommeren 2012 for å spore eventuelle endringer i forekomsten av gasshydrater.

- Seismikken fra 2010 avslører at Vestnesaryggen inneholder store mengder metanhydrater, samt metan i gassform, opplyser Smith.

Smith forteller at gasshydrater formes under høyt trykk og lave temperaturer. Det er årsaken til at hydratene primært eksisterer i kalde områder. I dypet vil metanet opptre i gassform på grunn av høyere temperaturer.

Sterk refleksjon ved faseovergangen

530x231 BSRSeismikk samlet inn fra Vestnesaryggen i 2010. De sterke refleksjonene, markert BSR, viser overgangen mellom metan i fast form (hydrat) og i gassform. De vertikale matte partiene viser gasspiper der metanet stiger til havbunnen. Illustrasjon: Bünz et al., 2012

Forskerne kan observere grensen mellom metan i hydratform og i gassform som en sterk bunnsimulerende refleksjon (BSR).

- Om økningen i havtemperaturen har tinet noe av gasshydratene, vil vi kunne se at BSR har steget fra 2010 til 2012, forklarer Smith.

Årets seismikk er ennå ikke ferdigprosessert, men Smith forteller at de allerede har observert endringer i havbunnstopografien som kan antyde opptining av gasshydratene.

LES OGSÅ: Varmere golfstrøm kan tine metanis

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: