Søndag 15.12.2019 - Uke 50
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Mai Britt Mørk ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU har påbegynt en ny fireårsperiode som leder og har klare tanker om instituttets fremtid.


530x441 May Britt MørkMai Britt Mørk har fire år som valgt instituttleder bak seg, og går nå på en ny fireårsperiode etter å ha gått gjennom en normal ansettelsesprosedyre for et åremål som kan gjentas to ganger. Foto: Halfdan Carstens

- Det er et generasjonsskifte på gang, påpeker instituttleder Mai Britt Mørk, vel vitende om at hun var en av de yngre faglærerne på instituttet da hun kom dit som professor for ti år siden, 50 år gammel.

Mange av professorene fra den gang har allerede gått av for aldersgrensen, men det er fortsatt et etterslep fra storhetstiden på instituttet.

- Samtidig er vi vitne til en kulturendring der både den vitenskapelige produksjonen og antallet master- og doktorgradsstudenter øker, påpeker hun.

Det ser i det hele tatt ut til å være en ny giv ved Institutt for geologi og bergteknikk (IBG) ved NTNU i Trondheim. De anvendte fagene og samarbeidet med industrien skal videreutvikles. Industrisamarbeidet omfatter også doktorgradsutdanning, og laboratoriene, hvorav noen er unike for Norge, er under kontinuerlig oppgradering.

- Dessuten har vi et klart ønske om å bli mer synlige.

Mørk, godt plassert i den tradisjonsrike bygningen som i sin tid ble finansiert av bergverksindustrien (GEO 04/2012; «Tilbyr forskning og utvikling av høy kvalitet»), har klare tanker om fremtiden for instituttet som integrerer geologi og bergteknikk.

Koden er knekket

«Fagidiot» var merkelappen Mai Britt Mørk satte på seg selv tidlig i karrieren. Den karakteristikken har hun grundig tilbakevist gjennom vervet som valgt leder for Institutt for geologi og bergteknikk (IBG) gjennom fire år (2009-2013), og nå for en ny periode på fire år, etter å ha gått gjennom en normal ansettelsesprosedyre, slik alle andre instituttledere ved NTNU også har måttet gjøre.  

- Jeg er utdannet berggrunnsgeolog med mineralogi gjennom hovedfag og doktorgrad, og den yrkesfaglige karrieren har gitt meg en variert bakgrunn der de mineralogiske kunnskapene har vært min innfallsvinkel, også innen sedimentologi og reservoarbeskrivelse, forteller Mai Britt Mørk som tok doktorgraden i eklogittproblematikk ved Mineralogisk - geologisk museum, Universitetet i Oslo.

Den varierte bakgrunnen innbefatter også 15 år ved SINTEF petroleumsforskning. Den tiden benyttet hun godt. For i tillegg til oppdragsforskning og andre plikter, jobbet hun med vitenskapelig publisering og undervisning, og kvalifiserte seg til stillingen som professor ved instituttet i 2003.

Det skulle vise seg at skiftet av arbeidsplass ble et lite sjokk. Kulturforskjellen til universitetene i Oslo og Tromsø, der hun hadde jobbet tidligere, var stor. NTNU var mye mer opptatt av anvendt forskning enn det hun var vant til. Dessuten fikk hun merke at hun var kommet inn i et teknologisk miljø.

- NTNU kan ikke beskyldes for å være en ren akademisk institusjon, smiler hun.

Mørk er imidlertid tilpasningsdyktig og løsningsorientert. Derfor har hun ikke bare blitt værende, men til og med tatt på seg rollen med å lede et institutt som har fått mye pepper ved et par anledninger.

- Vi mener selv denne kritikken er blodig urettferdig. Vi har noen av de dyktigste og mest produktive folkene i landet innenfor anvendt geologi, men den rent vitenskapelige produksjonen har vært mindre synlig fordi den falt utenfor «de riktige» akademiske fagtidsskriftene, mener Mørk.

- Men nå har vi knekket koden. Vi har skjønt spillereglene, og derfor er det en kulturendring på gang. Det vil gjøre at vi kommer bedre ut ved neste anledning, legger hun til.

I praksis betyr dette at instituttets vitenskapelig ansatte må være mer synlige i det akademiske miljøet, at en må bruke tellekantene så godt som råd er, og samtidig være minst like attraktive for industrien som tidligere!

Skryter av de ansatte

Instituttet er et av de minste ved NTNU. Totalt er det 10 professorer og 7 førsteamanuenser, og i løpet av neste år nesten 20 til sammen, samt 6 professor II og 2 førsteamanuensis II. I tillegg har hun 8 laboratorieingeniører og 6 i administrasjonen. De fordeler seg på tre fagområder: ingeniørgeologi og bergmekanikk, mineralproduksjon og HMS, samt geologi, herunder ressursgeologi, som inkluderer landbasert og sokkelbasert ressursgeologi.

Vi har et felles satsningsområde innen bærekraftig mineralutvinning som integrerer ekspertise og laboratoriefasiliteter fra alle de tre gruppene. Vår nyansatte professor i mineralogi/magnetometri og en ny stilling i flotasjon vil også bidra til ny og spennende forskning og økt internasjonalt samarbeid, forteller Mørk.

De geologiske kunnskapene flyter også ut over Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT; GEO 05/2013; «Må ta vare på omdømmet») som sender alle studentene sine til IBG for å lære geologi, og geologene som velger petroleum sendes andre veien for å lære geofysikk.

- Det er en god tone på instituttet, og det er mange dyktige folk. Derfor er dette et godt sted å være, og derfor er det også interessant å fortsette som instituttleder i én ny periode, også fordi jeg har fått med i ansettelsesavtalen at jeg kan bruke 30 prosent av tiden min på forskning og undervisning avslutter Mai Britt Mørk.

Akkurat det er bra, for professorens og instituttlederens grundige geologikunnskaper bør komme nye studentkull til gode.


Denne saken ble først publisert i GEO 06/13.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 513s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: