Lørdag 18.9.2021 - Uke 37

Samarbeidspartnere

En gammel drøm har gått i oppfyllelse. Kontoret og laboratoriet er flyttet til Polhavet. To modige menn har opprettet en permanent leir på drivisen.


530x273 TholfsenDen norske isdriftsstasjonen FRAM-2014/15 med utstyr og forsyninger med deltaker Audun Tholfsen i forgrunnen. Foto: Yngve Kristoffersen

Lørdag 30. august var ekspedisjonen for alvor i gang. Sammen med eventyreren Audun Tholfsen forlot professor emeritus Yngve Kristoffersen (GEO 01/2002; «Professor Smart») isbryteren Polarstern som da lå 280 km fra Nordpolen.

Sammen stod de alene igjen på et flak av drivis, drøyt én meter tykt og ca. to km2 stort. Isflaket skal være base for de to nordmennene, mens isstrømmen fører dem mot Nordpolen og deretter videre ut mot Framstredet.

530x354 PolarsternPolarstern fortsetter videre etter å ha satt ut den første norske isdriftstasjonen 118 år etter Fridtjof Nansens drift med FRAM. Foto: Yngve Kristoffersen

- Ekspedisjonen FRAM-2014/15 er den første isdriften siden Fridtjof Nansen drev over Polhavet på 1890-tallet, forteller Kristoffersen (72). Ansvarlig institusjon er Nansen Miljø- og Fjernmålingssenter i Bergen.

Ved siden av dem på isen lå luftputebåten Sabvabaa. Navnet betyr «flyter hurtig over» på inuit-språket. Båten gir dem mulighet til å bevege seg ut opptil 100 kilometer bort fra basen.

Ekspedisjonen er altså den første, norske isdriftekspedisjonen i Polhavet av denne typen, men Sovjetunionen har hatt liknende ekspedisjoner helt siden 1937. De opprettet leire med lette brakker, noe som vanskeliggjør flytting når isen sprekker opp og skaper problemer. Denne gang er det norske forskere som bryter ut av et tradisjonelt mønster med bruk av isbrytere.

Mørket har allerede kommet, og det er langt hjem.

- Jeg gjør det frivillig. Det ligger en gedigen vitenskapelig problemstilling bak, sier den erfarne polarforskeren, som forteller at han har både telefon- og internettforbindelse til den store verden.

Ekspedisjonen har forsyninger for minst tolv måneder og forventer å nærme seg iskanten sommeren 2015. Men hvor lenge toktet varer, er svært usikkert. Budsjettet er på 8,2 millioner kroner for 18 måneder (til sammenligning har Polarinstituttet hatt et budsjett på 54 millioner kroner for bruk av forskningsskipet RV Lance noen få måneder i isen).

Det er vær, vind og isdrift som forteller hvor ferden går, og hvor lang tid det tar. I mars-april neste år er planen å bytte mannskap og få nye forsyninger inn med fly, men initiativtakeren til ekspedisjonen blir på sin post.

- Jeg blir med så lenge toktet varer, slår Kristoffersen fast.

530x412 kartPlanen for ekspedisjonen FRAM-2014/15 er å drive gjennom Polhavet og ende opp i Framstredet en gang i 2015. Mannskapsskifte skal skje våren 2015, men Yngve Kristoffersen – pådriver og ekspedisjonsleder – vil bli med videre. © Sabvaaba

De to modige mennene startet med å bygge en hangar av is og snø. Hangaren skal bestå av tre meter høye vegger på tre kanter. Der kan de kjøre luftputebåten inn og dekke over med en presenning.

Det blir også et tilbygg med hull gjennom isen for å hente prøver fra havbunnen. I området omkring blir det satt opp forskjellige instrumenter som overvåker havstrømmene helt ned til bunnen, hvordan istykkelsen vokser og avtar, og som måler strålingen fra atmosfæren inn mot isen og ut fra isen mot atmosfæren.

- Forskningsstasjon på drivisen er fremdeles eneste løsning når man skal drive måleprogrammer som omfatter alle årstidene, havbunnen, hele vannsøylen, isen og atmosfæren, fremholder Kristoffersen.

Luftputebåten gir mobilitet og vil gjøre det mulig å holde oppsyn med hvordan istykkelsen endrer seg gjennom året i et 100 kvadratkilometer stort område.

FRAM-2014/15 vil drive langs foten av Lomonosovryggen som en gang utgjorde den ytterste delen av kontinentalsokkelen nord for Svalbard og Franz Josef Land. Her skal de lete etter steder hvor det finnes gamle sedimenter som kan fortelle om forholdene i Polhavet gjennom kritt-tiden.

Polhavet var den gangen i hovedsak et lukket basseng, og temperaturen i havvannet var mer enn +10 grader Celsius. Sedimentprøver fra havbunnen nord for Grønland skal bidra til å forstå samspillet mellom sjøisdekket i Polhavet og størrelsen på Grønlandsisen, spesielt i varme perioder innenfor de siste par hundre tusen år.

På toktet skal ny teknologi testes ut i full størrelse. Kristoffersen og kollegaene har utviklet en helt ny metode: Et rør med en trykksylinder fylt med luft blir senket ned i vatnet, og når tuppen av røret når bunnen, blir røret utløst. Trykket er på fem tonns kraft, og «omvendte paraplyer» sørger for at kraften skyver røret ned i bunnen.

- Hele utstyret veier bare 250 kg, og teknikken gjør det mulig å ta sedimentprøver langt rimeligere enn med tradisjonelt utstyr, sier oppfinneren.

Luftputebåten vil fungere som mobil plattform for observasjoner gjennom en hel årssyklus, med meteorologiske observasjoner, måling av innfallende og utgående stråling fra isoverflaten, dynamikken og massebalansen til sjøisen, samt oseanografiske målinger som temperatur, saltinnhold og strøm.

Følg ekspedisjonen på Geonova


Denne artikkelen ble først publisert i GEO 06/14.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: